(Trykket i Lille Marius desember 2007) 

Ja, folkens, nå er det sannelig jul. Årets koseligste og (på en måte) varmeste årstid. Gaver, god mat og fri. En problemfri tid, som vi kan disponere til å gjøre ingenting. Slappe av, ingen forpliktelser, ingenting som må leveres inn. Nå skal jeg si noe jeg egentlig hater å høre, men vi har det godt her i Norge. For de fleste er alt det overnevnte et faktum, men hva med samfunnets svakere stilte? Hvordan feirer de jul? Jeg har ikke planer om at dere skal lese en kommentar som gjør at dere feirer jul med dårlig samvittighet. Men det er viktig å tenke over andre, som ikke er like heldigstilte som oss i Norge. Og det er for den saks skyld ikke alle i Norge heller som har det like fortreffelig som ”oss”.
 
Det finnes de som har kommet mer uheldig ut enn andre. Slikt kan skje med alle. Da er det godt at Norge er et land som tar ansvar. Et land som viser vilje til å ta vare på de som har falt utenfor. Staten tilbyr ulike stønadsordninger som på en inkluderende måte sørger for at alle landets innbyggere har og får det de trenger av primærbehov. Julen er en tid hvor man skal dele, og det finnes flere måter man kan gjøre det. Man kan gi penger til organisasjoner som har prosjekt for fattige internasjonalt. Man kan også melde seg som frivillig hos noen som driver aktivt arbeid opp mot dem som fortjener en verdig julefeiring.
 
Når vi faktisk er så heldige som vi faktisk er og har det så godt som vi faktisk har det, da er det viktig å være solidariske med de som ikke er så heldige. Solidaritet er et viktig stikkord, uansett anledning eller årstid. Vi bør ha tanken i bakhodet; tenk om det var oss.
 
Men det finnes håp! Jeg tør påstå at Norge faktisk er et av de mest sosialistiske landene som finnes. La oss se på forskjeller mellom Norge og USA:
 
Norge:
Alle landets innbyggere tilbys helsetjenester, maks egenbetaling på 1500 kr. Kun 4 % av befolkningen har inntekter under halvparten av gjennomsnittet. Og ikke minst: gratis offentlig skole! Svært få privatskoler.
 
USA:
59 millioner (19 % av befolkningen) uten tilgang til helsetjenester, fordi de ikke har råd. Dette opplyser det Amerikanske helsedepartement. Det er store forskjeller mellom de private, dyre skolene og den forfalne offentlige skolen. 13 % lever i fattigdom.
 
Hva viser dette? Fungerer ikke sosialismen, til forskjell for liberalismen som føres i USA? Jeg skal ikke skyve under bordet at det finnes hel klart ting som i stor grad kan forbedres. Under egenandelen kan vi få inn tannlegetjenesten. Også er det en god del medikamenter som er ment for mennesker med kroniske lidelser, som ikke får den medisinen som de faktisk trenger.
 
Verden kan forandres! Det er mulighet for endring. Glem aldri det! Alles innstats utgjør en forskjell. Med tanke og omsorg for de som ikke har det like godt som oss så går vi inn i denne tradisjonsfylte høytiden. Jeg ønsker alle en fantastisk god, solidarisk jul. Håper kommentaren blir en oppmuntring, men og at den tas som en oppfordring til å hjelpe til – på den måten du kan! Vi må alle dra lasset.
 
Med kameratslig julehilsen
 
Eirik