Det mye omdiskuterte Datalgrinsdirektivet er en politisk sak som ser ut til å ha samlet til brei front blant alle Norges politiske partier og aktivister. Selv Europeisk Ungdom går inn for å bruke vetoretten, bare det sier litt…
Men det ender jo opp som det ofte gjør: det bygger seg opp til et politisk spenningspunkt. Og denne saken er intet unntak. Den foreløpige politiske situasjonen ser slik ut:
- SV, Senterpartiet, FrP og Venstre går inn for veto
- Høyre og Arbeiderpartiet ser ut til å gå inn for direktivet, men det er foreløpig usikkert.
- KrF sitter med nøkkelen til hva utfallet blir…
Det betyr at personvernet står i stor fare. Og hvem er det som bestemmer det endelige utfallet? KrF. Kristelig Folkeparti. At det endte opp med å bli dette partiet bekymrer meg. Jeg er nemlig usikker på om KrF er til å stole på. KrFU gjør det de kan for å stoppe at direktivet innføres, men hvor mye greier KrFU å påvirke KrF? Jeg mener, KrF er jo ikke kjent for å lytte til de unges stemmer.
Datalgringsdirektivet kan bare ikke komme gjennom. Siv Jensen sier det bar:
«Vårt standpunkt er veldig klart: Direktivet er en trussel mot personvernet. Vi sier derfor klart ja til et veto i denne saken.»
For min del er det noe av det eneste fornuftige Jensen har uttalt. Men fra spøk til alvor: er det bare jeg som ser grunn til bekymring i forhold til KrF?
«I denne fasen vil vi lete etter alle mulige veier for å unngå at dette direktivet i sin nåværende form blir norsk lovgivning. Når det gjelder eventuell bruk av veto, så må vi krysse bruene når vi kommer til dem. Blir det nødvendig å bruke reservasjonsretten får vi vurdere det. Men vi er ikke ved den korsveien ennå,» sier Dagfinn Høybråten, leder for KrF.
Dette svaret blir for min del altfor tvetydig. Han unngår å svare – noe som aldri er et godt tegn.
Info fra Wikipedia:
«Datalagringsdirektivet er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24 om lagring av trafikkdata. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006 av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet i fellesskap. De irske og slovakiske representantene stemte mot direktivet.
Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.
Artikkel 6 fastsetter lagringstiden, minstetiden er 6 måneder, maksimal lagringstid er to år.»
Et Stavanger for alle! 
eøs-avtalen betyr altfor mykje for fleirtalet av politikarane til at dei nokonsinne kjem til å våga å nytta reservasjonsretten.
Det er nettopp det som bekymrer meg…
no spørst det berre om den personlege fridomen for det norske folk ikkje har hakket djupare røter i det norske folk og deira repressentantar enn eøs, då.
no er det ikkje det norske folket som skal fatta dette valet, så det er diverre temmeleg irrelevant… eg trur ikkje det går mot veto
Det norske folket har jo fatta valet om den regjeringa me har no. Kva skulle ellers vitsen med folkestyre ha vore?
Orsak omgrepsfeil: stortinget.