Klokken to på onsdag, etter en bedre lunsj med Joakim, Simon, Håkon, Kristian, Tord og Håvard, ruslet vi bort til kongefamiliens palass. Fantastisk arkitektur! Så gikk turen videre til EFTA Surveillance Authority.

Der ble vi møtt av Ida Hauger, som jobber som jurist for ESA. Vi fikk høre om organisasjonsstrukturen, om ESAs rolle under EØS-avtalen og brudd på traktater.

Det finnes ulike syn på hva ESAs jobb er:

«I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomater som systematisk motarbeider interessene til det norske folket. Vi bør ikkje nøle med å kalle dei med deira rette namn: landsforrædarar, og det er ikkje mindre enn passivt NS-medlemskap under krigen»
– Nils Rune Langeland (redaktør Syn og segn) Dagbladet 4. januar 2003.

Jeg er ikke enig i at det kan sammenlignes med NSere, men at de ikke tjener norske interesser er ingen statshemmelighet. Selv ser de på seg selv som dem som sørger for at EØS-avtalen blir fulgt.

Jeg undrer meg over hvordan det føles å jobbe for å få sitt eget land dømt for å opptre solidarisk og rettferdig. For om man skal selge muligheten til å drifte bussene i Rogaland MÅ Rogaland fylkeskommune legge dette ut på anbud. Dvs. at det selskapet som leverer tjenesten billigst vinner anbudsrunden. Dette høres jo flott ut. Men hva betyr det i realiteten?

For at et selskap skal kunne bli billig må det være kutt i kostnadene. Du kan jo tippe hvor de fleste selskapene kutter; lønn og rettigheter for arbeiderne. Dermed vil de bli vinnerne – og dette jobber ESA med hver dag!

Holdningene hos ESA var veldig tilslørende og tildekket av juss. Forsøk på å nekte en politisk agenda var det flust av.