Eirik Faret Sakariassen, nestleder Stavanger SV
Den moderne høyresiden ble til i kamp mot demokratiet, fordi kapitalismen funker best innenfor et begrenset demokrati. Demokrati som vi kjenner er derfor noe høyresiden i nyere tid har forsøker å begrense.
Min påstand må ikke forstås som at moderne konservative ikke er demokrater, for det er de. Men de er det i ordets, til enhver tid, mest begrensede forstand. I løpet av de siste hundre årene har høyresiden og særlig Høyre aktivt jobbet mot mer demokrati. Det være seg kamp mot parlamentarismen, de stemte mot allmenn stemmerett, gikk mot Statens Lånekasse, ikke ville lovfeste retten til videregående opplæring og nylig var mot og prøvde å avskaffe gratis læremidler. Alt dette er i dag en del av vårt velfungerende demokrati: – takket være den rødgrønne regjeringens solidaritetspolitikk og ikke Høyre.
Jeg anklager ikke dagens Høyre-folk for å være mot stemmerett for kvinner. De har jo en partileder som er kvinne, og en rekke andre fremtredende kvinnelige politikere. Men la oss ikke glemme historien og deres ideologiske bakgrunn. Kampen for kapitalisme er en kamp mot demokrati. Kapitalisme er frie markedskrefter, uten statlige reguleringer.
Høyresidens tenketanker på 1970- og 1980-tallet dyttet skylden for problemene i verdensøkonomien over på at det var for mye demokrati. Noe av det samme forsøkte enkelte amerikanske konservative å gjøre forrige gang kapitalismen viste sitt sanne ansikt.
Kapitalismen skal ha det at den er fryktelig effektiv. I tillegg er den udemokratisk og lite bærekraftig (både for miljøet og for seg selv). Denne uken er byen full av næringslivsfolk og folk fra oljebransjen. Eller kapitalister som man kan kalle en del av dem. ONS samler store deler av oljeindustrien. Skal vi følge kapitalismens resonnement så er maksprofitt det viktigste. I den globale markedsøkonomien råder en lov: tjen mer eller dø.
Det er for meg åpenbart at høyresidens politikere daglig jobber for å begrense demokratiet. De ønsker at færrest mulige beslutninger skal tas av politikere – som er valg av folket – og at flere beslutninger overlates til «det sunne markedet».
Noe av den kritikken som vanligvis rettes mot markedsøkonomien er at den prioriteringen som automatisk kommer av at det alltid er kjøperne som avgjør hva som skal produseres ikke nødvendigvis er demokratisk.
Det betyr at mindre viktige medisiner, som for eksempel motvirker impotens eller skallethet prioriteres til fordel for medisiner mot for eksempel tuberkulose, hiv m.v. Så kynisk er legemiddelindustrien, og så kynisk er markedsøkonomien.
Dette er et av de største problemene til kapitalismen og markedsliberalismen: den dekker ikke grunnleggende behov, den skaper nye. Dette jobber høyresiden for hver dag. Derfor jobber SV og jeg for demokrati og rettigheter hver eneste dag!
Kan jo nevnes at det var Høyre som innførte sykeforsikring og forsikring av sjømenn i 1909. Mot 1920 tallet innførte høyre en skattebetalt folkepansjon, dog hadde ikke staten råd til dette før i 1936…
Mot 1960-tallet ble småflyplasser, vei- og telenettet kraftig bygd ut under Høyres vinger. 1980-tallet forsvant NRK monopolet og fritt boligmarked gjorde at du og jeg fikk enklere tak i egen privat boliger, samt at butikkene kunne nå holdes åpne lengre, dette også under Høyres vinger.
»
Det er for meg åpenbart at høyresidens politikere daglig jobber for å begrense demokratiet. De ønsker at færrest mulige beslutninger skal tas av politikere – som er valg av folket»
Det samme kan man spørre dere egentlig, Høyre ønsker mindre byrokrati og at folket selv skal kunne velge direkte hvem som skal gå ned på stortinget. Man kan jo ta Hijab i politi aferen som ble vedtatt bak lukkede dører og ble et stort rabalder, hvor er de demokratiske verdiene her?
Siste ting som er vært å nevne, dere ønsker jo å innføre tiltak der individuell frihet skal vike for at staten skal regulere hva du har lov/ikke lov til å gjøre. Strider ikke dette i mot et demokratisk samfunn der man skal ha lov til å ferdes fritt? Et paradoks mener nå jeg..
Du har helt rett i at høyresiden, som jeg er en del av, ønsker et «begrenset demokrati», noe også det moderne liberale demokrati de facto er. Demokrati i den forstand du ser ut til å definere det, nemlig stemmerett/flertallsmakt er bare halve siden (altså nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse) av dagens moderne demokrati. Den andre delen, grunnloven/rettsstaten som begrenser folkemakten, er minst like viktig, fordi den garanterer stabilitet og mindretallsrettigheter. Den siste delen for meg er viktigere enn retten til å stemme hvert 2.år. Fortell katolikkene i Nord-Irland, sunniene i Irak, m.m at flertallsstyre er den eneste komponenten av moderne demokrati.
Eksempelene du nevner med lånekassen, læremidler, retten til videregående skole har jo ikke noe med demokratiet som styreform å gjøre – men politikk som fattes av et flertall (hvilket er helt legitimit) innenfor rammen av demokratiet, altså hva som er den (ihvertfall en av dem) statsvitenskapelige definisjonen av politikk – nemlig den autorative fordelingen av goder og byrder i et samfunn. Norge hadde jo ikke vært mindre demokratisk dersom et flertall mente at man ikke skulle ha «gratis» læremidler, retten til videregående skole eller statens lånekasse for den del.
Stemmerett, var åpenbart Høyre på feil side da de stemte imot, men husk at logikken den gangen var igjen knyttet til det konstitusjonelle, langsiktige synet på stabilitet, men helt åpenbart feil. Parlamentarismestriden er ikke direkte knyttet til demokrati som styreform, men hvilken styreform det skal være. Et presidentstyre (direktvalgt, utøvende president) med innebygde «checks and balance» er jo innenfor rammen av hva folk oppfatter som demokratisk styreform.
Hva gjelder kapitalismen, så er jo det det en laaang debatt. Men rent empirisk så er det nok så tydelig at så langt så har man ikke funnet et system som er bedre å allokere ressurser effektivt. SVs gamle venner i DDR og planøkonomien kreperte jo i sin egen misære. Kapitalismen, definert som et system med privateiendomsrett, som (i større eller mindre grad) baseres på regelen om tilbud og etterspørsel, er (foreløpig) uovertruffent til å skape vekst, ikke alltid like god på såkalt fordeling, men betydelig bedre på fordeling enn planøkonomier, og ikke minst mye større sosial mobilitet.
Spørsmålet du bør stille deg, er hvorfor det som du definerer som grunnleggende behov, stort sett er dekket i alle land som på ulike måter baserer sin økonomi på tilbud og etterspørsel (altså kapitalistisk), mens land i Afrika, Cuba, for å nevne noen preges av mangler på alle områder? Kan det være noe imåten kapitalismen allokererer ressurser på?
Angående hvorfor land i Afrika og Cuba sliter er pga manglende demokratisk styresett. Cuba som et raskt eksempel så får ikke befolkningen ha mer lønn enn hva det staten vil at de skal ha. De for x-kroner for det arbeidet de gjør, alt de tjener skal gå til staten for at de skal få brødsmuler tilbake..
Om du bare hadde vært på et av Civitas foredrag om fasaden i Cuba hadde du nok fått et sjokk…
Før man lurer på hvorfor andre fattige land er fattige må man ikke glemme å se på hvilket styre disse landene har, Cuba har et veldig sterkt stat som regulerer ens privatliv. Det er staten som eier bilen din, boligen din og jobben din. Men det er staten som også tar ens lønn…
For noe tull.
Dette er jo som å si at venstresiden er mot demokrati. Som Erik sier – det er bare å se på historien og deres ideologiske bakgrunn!
Faret – som er for demokrati – nevner ikke at hans parti er med i en flertallsregjering der en stemme ikke er en stemme, men hvor en stemmes makt er avgjort ut fra hvor i landet den er lagt i valgurnen.
I dag er det et utrolig valgsystem i England. Der er det valgkretser hvor «winner takes it all». De som stemte på personen som kom på 2. plass mister all makt bak sin stemme.
Det er derfor artig å se at det er en HØYREREGJERING der som ønsker å gjøre valgsystemet mer demokratisk.
Faret mener opplagt at det er demokratisk å ta makten fra folket og til staten.
La oss starte med å definere statens oppgaver! Staten skal tilby grunnleggende tjenester for folket. De skal stå for skoler, veier, forsvar, brann og politivesen. De skal også tilby helse til folket, men det er ikke det samme som å drive sykehus. Jeg mener at i mange tilfeller kan staten få kuttet kostnadene vesentlig om de ordner helseløsninger der det er kapasitet og derfor spare sykepenger fremfor å skulle løse alle problemer selv for enhver pris.
Jeg mener at staten skal bygge veier, men at samfunnet kan spare mye på å få bygget veiene raskest mulig – ikke på bevilninger folkevalgte tar.
Det er nemlig tjenestene folket skal ha. Hvem som leverer dem er ikke vesentlig. Vi ser i «verdens rikeste land» at det er forfall. 50% jobber i offentlig sektor og vi ser forfall av veier. Jernbane. Vi ser andre land klare eldreomsorg langt bedre enn oss. Vi ser kriminaliteten øke. Vi ser skoleresultatene falle. Vi ser kirkene råtne.
Enda værre – for fremtiden – ser vi at Norske Skog er en brøkdel av hva de var. Rederne er borge. Møbelproduksjonen er det lite igjen av. Verftene er stort sett borte. Aleminium og smelteverk stort sett borte. Bildelproduksjonen er stort sett borte. Amen – Faret. Venstresiden har blitt advart gang på gang om at viktig industri kommer til å forsvinne og svaret ser du her.
Dette betyr : Om du skal få viljen din må langt mer enn 50% jobbe i staten. Og det skal bli færre og færre til å betale deres lønninger.
Jeg tror staten er der for å sørge for at folk har det best mulig, jeg.
Og resepten over mener jeg er feil vei!