Eirik Faret Sakariassen, nestleder Stavanger SV
Til våren vedtas trolig EUs vikarbyrådirektiv, til stor applaus fra landets fremste kapitalister. Men hvor mye vil vi vanlige folk tape?
Før jul skulle alle innspill til direktivet ha kommet inn, og i løpet av våren skal Stortinget ta stilling til om vi velger å innarbeide direktivet i norsk lov.
Direktivet, som EU vedtok 19. november 2008, vil gi vikarer samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i den aktuelle innleiebedriften. Dette er i og for seg bra. Problemet blir når vi står i fare for at fast ansettelse ikke lenger blir normalen. Det råder nemlig stor usikkerhet rundt om man blir nødt til å endre arbeidsmiljøloven.
I dag slår arbeidsmiljøloven fast at fast arbeid skal være hovedregelen. Direktivet slår fast at «forbud mod og restriktioner i anvendelsen af vikararbejde kun kan begrundes i almene hensyn til især beskyttelse af vikaransatte og krav tik sundhed og sikkerhed på arbejdsplassen eller i behovet for at sikre et velfungerende arbejdsmarked og forebygge misbrug.»
I tvilstilfeller skal EFTA-domstolene fortolke dette. En domstol som sjelden har dømt til fordel for vanlige folks interesser.
Vikarbruken i norsk arbeidsliv har økt drastisk siden Bondevik-regjeringens frislipp i 2000. I 2009 var det over 44 000 personer sysselsatt i og gjennom vikarbyråer. Det råder liten tvil om at livet som vikarbyråansatt er langt mer utrygt enn det å ha en fast jobb å gå til og en lønning som tikker inn den 12. hver måned.
NHO sikler etter innføringen av dette. Petter Stordalen har begynt omstillingen ved flere av sine hoteller, blant annet i Stavanger.
Så er det også sånn at Norge fint kan gi vikarer bedre vilkår uten å pålegges dette av EU. Hele EØS-avtalen burde vi forkaste, og heller følge med på de fornuftige sakene som behandles i EU. Vi kan fint selv innarbeide slike saker i norsk lov.
Men i første omgang må vi si nei til vikarbyrådirektivet. Vi trenger veto! Om norske politikere har baller nok til dette, gjenstår å se!
Et Stavanger for alle! 
Hei Eirik – et viktig tema! Som NAV-ansatt ser jeg hvor vanskelig det er å få folk i arbeid, uten bruk av vikarbyrå. Kun 30-40% av alle stillinger lyses ut i vanlige media, resten rekrutterer gjennom kjennskap og vennskap, egne nettsider og nettopp vikarbyrå. Les annonsene til Adecco, Extrapersonell og andre vikarbyrå – og du vil se at det stadig står «rekrutterer til stort oljeselskap» eller at det henvises til andre store aktører på arbeidsmarkedet. Det er og rekruttering til faste stillinger. Men det er veldig sårbart å være i vikarbyrå, det utelukker andres opplevelser av deg som arbeidstaker, og får du ikke innpass der så får du heller ikke direkte hos arbeidsgivere. Det utelukker manges sjanse til en ny start – og det er vanskelig å få full jobb. Kontraktene er ofte fulle av begrensinger – det står f.eks «tilkalles ved behov», uten at det er spesifisert hvor ofte slike behov vil oppstå.
Jeg har forståelse for at små firma ønsker ekstern hjelp til å finne vikarer, og at de på den måten og er sikret at de får vikar når de trenger det. Men det må finnes en gylden middelvei, det kan ikke være slik at flest stillinger skal utlyses gjennom vikarbyrå, og ei heller slik at det å få innpass i et vikarbyrå gir større sjanse til jobb enn om man ikke står registrert der. Mulig det var enklere om vikarbyråene var pålagt å gi sine ansatte faste oppdrag, f.eks være fast ansatt i 80% uansett oppdragsmengde? På tide noen ser på det iallefall. Bra jobba.