I dag meldes det om at 4000 står uten lærlingeplass. I mine øyne er dette skandaløst!
Er det sånn at det er en naturlov at det ikke er lærlingeplasser til alle? Eller handler det om at ingen gjør noe, at ingen bryr seg om de unge. Jeg må få gjenta meg selv: 16-,17-,18- og 19-åringene kan straffe de partiene som ikke kjemper for dem! SV vil lovfeste retten til lærlingeplass!
Vi har i dag lovfestet rett til videregående utdanning, til tross for motstand fra H og FrP. Derfor er det ingen som står uten skoleplass. Og hadde det vært det ville det blitt et ramaskrik! Men når det gjelder lærlinger så har de ikke samme rettigheter. Dette mener jeg er uakseptabelt!
Et Stavanger for alle! 
Jeg er i mot lovfestet rett. Skal bedriftene da måtte ta inn de som bare dasser rundt og ikke gjør en innsats? Synes regelen heller skal hete «lovfestet rett til 2-3 måneders prøvetid som lærling». Så går det 2 måneder, man finner ut at lærlingen faktisk ikke duger, og tar inn neste på lista. De som fortjener å få en sjanse må i verstefall vente noen måneder, men komme seg i jobb. De som er ubrukelig, ikke kan nok, ikke gadd nok, ikke vil lære nok i arbeid, de får dra seg ut av køen og prøve noe annet.
Vi må faktisk aksepterte at det er tre typer folk i verden: De som er «normalt flinke», de som er kjempeflinke og ligger foran, og de som verker orker eller klarer (pga innsats, ikke nødvendigvis lærevansker!), å lære seg noe nyttig her i verden. Hvorfor skal de ha rett på å komme inn for 2 år, når det er gode lærlinger i kø?
Vil du tvinge private bedrifter som kanskje ikke har behov for lærlinger å ta inn lærlinger?
Finnes det lærlingeplasser i andre deler av landet enn der lærlingene finnes? Kan det være en ide med bostøtte for lærlinger som vil flytte?
Offentlig sektor bør ta et større ansvar for å skaffe lærlingeplasser, og se dette arbeidet i sammenheng med ulike behov i det offentlige. Fylkeskommunen bør gis større kontroll over koordineringa av lærlingeplasser, slik at kvaliteten på tilbudet ikke avhenger av bransje
Du tror ikke et viktig skritt for å få flere ut i lære er å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger?
Det gjør det rimeligere for bedrifter å ha lærlinger dvs. større sannsynlighet for at de faktisk tar inn.
Det er jo flere bedrifter som ønsker å ha lærlinger, men kanskje ikke har råd.
Men så burde det jo også være slik at du skal måtte jobbe for å få læreplass, det skal ikke være noe som gjør at du kan slippe igjennom hele livet uten å gjøre en drit – noe du tydeligvis vil legge opp til (videregående utdanning til alle, lærlingeplass til alle osv.).
Ser for meg denne situasjonen:
Du tar med deg en lovbok og vifter den i øynene på en arbeidsgiver og krever å få lærlingplass mens han sier:
«Beklager men vi har verken plass, behov eller råd til å ha deg»
Det bryr jeg meg ingen ting om, det står her at jeg har krav på lærlingplass..
Og så spår jeg deg, er denne helt gjennomtenkt?
Veronica: «Hvorfor skal de ha rett på å komme inn for 2 år, når det er gode lærlinger i kø?»
Alle skal ha rett på lærlingplass, slik at ingen treng stå i kø. Det er ikkje kvotering det er snakk om.
viewpointofview: «Vil du tvinge private bedrifter som kanskje ikke har behov for lærlinger å ta inn lærlinger?»
Mats Danielsen: «Du tror ikke et viktig skritt for å få flere ut i lære er å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger?
Det gjør det rimeligere for bedrifter å ha lærlinger dvs. større sannsynlighet for at de faktisk tar inn.»
Sosialistisk Ungdom meiner at alle bedrifter i einkvar bransje, med bidrag frå Staten, skal betala likt. Så får dei heller nekta å ta inn lærlingar om dei vil, men det vil løna seg for (godkjende) bedrifter å ta inn lærlingar.
Slik kvittar me oss med lærlingekøane!
Fjerna arbeidsgivaravgifta – javel, det monnar kanskje litt med småmynt (sjøl om det ikkje gir nokon garanti for at arbeidsgivaren ser den same koplinga mellom avgifta og rom for lærlingar), men det gjer ikkje noko med den grunnleggjande kjipe måten funkar på i dag: At ungdom som vil læra seg eit fag for å kunna bidra til samfunnet skal måtta stå med lua i handa medan bedriftene ikkje har nokon grunn til å nøya seg med mindre enn det beste som er. Kvifor MÅ systemet leggja opp til ein knipen arbeidsmarknad?
«Sosialistisk Ungdom meiner at alle bedrifter i einkvar bransje, med bidrag frå Staten, skal betala likt. Så får dei heller nekta å ta inn lærlingar om dei vil, men det vil løna seg for (godkjende) bedrifter å ta inn lærlingar.
Slik kvittar me oss med lærlingekøane!»
Du kom forsåvidt ikke frem med noen løsning heller her som jeg kan se…?
«At ungdom som vil læra seg eit fag for å kunna bidra til samfunnet skal måtta stå med lua i handa medan bedriftene ikkje har nokon grunn til å nøya seg med mindre enn det beste som er.»
Systemet er lagt opp slikt som du beskriver fordi det skal være minst mulig forskjell på læretiden og resten av karrieren din. Derfor må du «stå med lua i hendene» for å få deg læreplass.
– Hva mener du er en bedre løsning? Tvang (som Ole Marius og viewpointofview nevner)? Det hadde virkelig ikke kommet som en bombe…
Eg presenterte løysingar. Kanskje du ikkje ville sjå dei?
I dag er det slik at bedrifter får bidrag dersom dei tek inn lærlingar. Det er nok meininga at staten skal klara å finna/regulera eit passande nivå som motiverer bedrifter til å ta inn lærlingar. Skjer ikkje det, er det få av bedriftene som vil ta ansvar for å utdanna nye fagfolk viss det vert dyrt. Det er kjipt for dei oppveksande vaksne.
Ved å kreva at alle bedrifter i einkvar bransje skal bidra i ein felles pott til lærlingetilskot, får dei interesse av å ta inn så mange lærlingar som mogleg, og bransjen har tryggleik og insentiv til å skapa lærlingeplassar. Dette er bra for bransjen, bra for selskap som tek inn lærlingar, bra mot arbeidsløyse, bra for ungdom som treng lærlingeplass.
Dette må no vera eit knallbra tiltak for å hjelpa industrien til å kunna leva heilt fint med lovfesta rett på lærlingeplass.
Kall det tvang om du vil, men etter mitt vit verkar det som ein slags skatt. Somme skattar tener gode føremål og er bra å ha. SU sitt forslag er veldig interessant og bør settjast ut i live snarast mogleg, anten resten av politikarane vert med på å lovfesta rett til lærlingeplass eller ikkje.
Fin brekkstong for å komma vidare. Med dette tiltaket kan me syna omverda at Noreg er mogent for lovfesting av rett til lærlingeplass.
Men er det å tvinge bedrifter til å ta inn lærlinger realistisk? Svaret for min del faller på det nei, om en bedrift ikker har kapasitet eller råd til å ha en lærling hvorfor skal da staten tvinge deg å ansette ham?
Ja, man for støtte for å ta inn lærlinger, dog må man også betale skatt for å ha en lærling? Et paradoks om du vil..
Me «tvinger» skulane til å ta inn elevar óg, Ole Marius. Er det feil? Og me «tvinger» sjukehusa til å ta imot pasientar. Alle rettigheiter og skattar er for så vidt «tvang», om du absolutt skal nytta ordet så laust. Er du imot alle skattar og rettigheiter, eller syns du at «tvang» er greit å bruka av og til?
Som sagt er poenget å skapa eit *insentiv* for bedriftene for å ta inn lærlingar. Og som sagt er ikkje problemet i seg sjøl nødvendigvis at bedriftene ikkje vil ta inn lærlingar, men at det vert for dyrt og at ordningane me har i dag sviktar eller fungerer dårleg. Under kapitalismen er det diverre slik at bedrifter i privat sektor er tvungen (!) av systemet til å driva etter profittomsyn, slik at dei ikkje KAN velja å gjera dyre prioriteringar for å ta samfunnsansvar.
Denne mekanismen vert snudd på hovudet viss SU sitt forslag får gjennomslag. Då vert det slik at bedrifter har økonomisk eigeninteresse i å ta inn lærlingar – noko som er bra for heile bransjen. Endeleg skal det kunna LØNNA seg å ta samfunnsansvar!
skoler og sykehus er eid av det offentlige, og trenger ikke å tjene penger. Private bedrifter er privateide og må tjene penger for å overleve.
Tilbaketråkk: Hvorfor lovfeste retten til lærlingeplass? « Frem kamerater!
«skoler og sykehus er eid av det offentlige, og trenger ikke å tjene penger. Private bedrifter er privateide og må tjene penger for å overleve.»
– Ja, men her er det snakk om leggja like stor byrde på alle bedrifter i ein bransje. Det er altså ikkje slik at denne «tvangen» svekkar ei bedrift si evne til å konkurrera med andre bedrifter i bransjen – tvert imot kan alle tena på å ta inn lærlingar, heller enn å kvia seg på grunn av profittjaget.
Marknadskonkurransen er ofte ein barriere for fornuftig langsiktig planlegging til det beste for bransjen og den enkelte bedriften – det vil SU sitt forslag kunna løysa.