Før kunne elever skylde på at bikkja spiste leksene sine, om de ikke var gjort. Men hvem skal vi skylde på, når skoleresultatene fortsetter å dale?
På ny ruller det en diskusjon om hvordan skolen skal håndtere den storstilte digitaliseringen den har gått gjennom særlig det siste tiåret. Det er grunn til å trekke i bremsen, særlig i lys av den nyeste PISA-undersøkelsen.
Det sies at man aldri angrer på noe man har gjort, men at man angrer på det man ikke gjør. Det kan jeg skrive under på. I perioden 2019-2023 var jeg leder av utvalg for oppvekst og utdanning i Stavanger, og styrte sammen med de rødgrønne partiene. Et av de første vedtakene vi fattet innenfor oppvekstområdet var at vi ville stramme kraftig inn på bruken av Chromebook i skolen. Vi varslet at 1.-4. klasse ikke lenger skulle ha egen Chromebook, men disponere klassesett.
Det ble fullstendig ramaskrik. De daværende opposisjonspartiene, særlig med Høyre i spissen, rektorer, kommunalsjefer i andre kommuner enn Stavanger og andre gikk hardt ut mot vedtaket vårt. Vi fikk kritikk også fra Aftenbladet, som mente vi «burde holde fingrene av fatet». Denne motstanden førte også frem, og medførte at vi ga etter. Det skulle vi aldri gjort.
Jeg angrer på at vi ikke gikk lenger. Selv om vi under pandemien hadde fordeler av en-til-en-dekning av Chromebooks, er dette ikke normaltilstanden. Til vanlig er elevene på skolen. Hvis vi får en pandemi igjen har jo mye vist oss at elevene bør være de siste som sendes hjem.
Det er behov for mindre skjerm, og mer bøker. Det var også grunnen til at vi som styrte den gang kom med tidenes satsing på nye, fysiske skolebøker. Dette er nå også blitt politikken vår tidligere ordfører Kari Nessa Nordtun har tatt med seg i sitt arbeid som kunnskapsminister. Men dette startet vi med i Stavanger.
Når vi nå ser de alvorlige tallene fra PISA-undersøkelsen, særlig knyttet til lesing, så lurer jeg på hva alle de som i 2019 raste mot oss tenker nå? Er de like skråsikre?
Er alle i Stavanger Høyre like begeistret nå som de var da? Høyres nestleder nasjonalt sa tidligere i år at «Vi har utsatt elever for en del eksperimenter som man ikke nødvendigvis har forskningsmessig belegg for,» knyttet til digitalisering. Det burde Høyre lokalt slutte seg til.
Alle kommunal- og skolesjefene i kommuner på Nord-Jæren som gikk ut mot vårt vedtak i Stavanger, er de like skråsikre? I 2019 skrev kommunalsjef i Gjesdal kommune, Jone Haarr, under på at det var «Nødvendig at alle elever på alle trinn har hver sin digitale enhet». Samtidig ser jeg at ingen elever på 1.-4. trinn i Gjesdal kommune har egen Chromebook. Nøyaktig det samme han kritiserte i 2019. Heldigvis tror jeg på livslang læring.
Jeg erkjenner at vi ikke gikk langt nok i å stanse digitaliseringen. Det er bare å beklage, men motkreftene var for sterke. Det viste seg at vår analyse fra 2019 var helt riktig. Vi burde stått ved det og stått i det.
Digitalisering kan være et gode, men alt med måte. Skriving og lesing gir en dypere læring. Det fysiske, enten det gjelder ordforståelse eller å holde en bok, skal ikke undervurderes. Det innser heldigvis flere og flere. SV vil fortsette en kunnskapsbasert tilnærming til skolepolitikken. Vi vet hva som er bra og vi vet hva som gir problemer. La oss sammen jobbe for en skole med mindre skjerm og bedre læring. En skole der du kan skylde på at hunden spiste leksene dine, om de ikke er gjort.
