Endelig skal venstresiden og fagbevegelsen samles til 1. mai-frokoster, gatene fylles av folk i demonstrasjonstog og i Byparken skal budskap om solidaritet og frihet runge fra høyttalerne. Etter to år med digital feiring av arbeiderbevegelsens dag, skal vi igjen stå skulder ved skulder. Det har vi savnet!

Stavanger kommune er tydelige på at vi vil ta mot minst 750 flyktninger, hvorav mesteparten er fra Ukraina. Den solidariteten mange politikere nå viser for ukrainske flyktninger må også gjelde for flyktninger fra andre krigs- og kriseområder.

De siste årene har vi kjent krisene tett på kroppen og nært oss geografisk. Både koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina har snudd opp ned på mye og har vist oss hvor sårbare vi er. Klimakrisen er ikke like synlig for øyeblikket, men vi vet at den er der. Om vi ikke gjør noe, vil også den krisen slå inn over oss med full kraft. Det som gir grunn til optimisme er at den krisen kan vi faktisk bidra til å begrense selv.

I Stavanger har skolefritidsordningen (SFO) vært et politisk satsingsområde for SV og samarbeidspartiene. Vi har gjort SFO gratis på 1. trinn, og kutter fra høsten prisen med 500 kr hver måned. Løftet av SFO skal ikke bare handle om prisen på tilbudet, kvaliteten som tilbys er selvsagt viktigst.

Uten fagforeningene har vi ingenting. Norge er en god velferdsstat fordi venstresiden og arbeiderbevegelsen har kjempet det frem. Da blir det lettvint å tilby trygghet for 239 kr i måneden.

I livet har vi mennesker mange ulike roller: sønn, mor, ansatt, medelev, pasient og kunde. Det har noe å si hva vi blir kalt og når vi blir kalt det. Jeg vil ikke at moren min skal se på meg som en ansatt, at kollegaen min skal se på meg som en sønn, og jeg vil heller ikke at legen min ser på meg som en kunde. Jeg vil at legen skal se på meg og behandle meg som en pasient.

I debatten om barnehager kan det ofte fremstå som det er en interessemotsetning mellom private og kommunale barnehager. Det er ikke et riktig bilde. I større og større grad er det kampen mellom de kommersielle mot ideelle barnehager som vil gjøre seg gjeldende.

I desse dagar treng me sola til å lyse opp i kvardagen. Det er mykje å uroe seg for og litt solvarme kan kanskje gjere noko med bekymringsrynkene. Ei av dei store rynkene kjem av klimakrisa, og her kan sola bidra med verkelege løysingar.