Fredag 24. februar i år var det ett år siden invasjonen av Ukraina startet. Sjokkfølelsen de fleste av oss våknet til den morgenen har jeg tenkt på mange ganger siden. Redselen for hva dette kan føre til. Hvor mange ukrainere vil dø og lide? Vil krigen komme hit? Vil Putin vinne? Vil han invadere andre europeiske land?

For siste gang i vår første styringsperiode vedtok SV og samarbeidspartiene vårt budsjett for litt over en uke siden. Vi styrker fellesskapet, som er særlig viktig nå som tidene blir tøffere. Nå skal fellesskapet virkelig stille opp for hverandre.

Det er en deilig sommerdag i Stavanger, og du rusler rundt i sentrum. Du går gjennom Fargegadå, ned mot Vågen. Når du kommer til Tollboden trodde du at Gamle Stavanger skulle være utsikten din. Men du stirrer inn i en mange meter høy cruisevegg som dekker store deler av den fine byen vår. Hvor lenge skal det være slik?

I anledning 10-årsmarkeringen av 22.juli-terroren i fjor, etterlyste AUF en viktig debatt; nemlig et politiske oppgjør med de høyreekstreme holdningene som styrte terroristens handlinger. Det oppgjøret må vi ta som samfunn nå.

Tidlig lørdag morgen den 25. juni åpnet jeg Facebook-appen mens jeg ennå lå i senga. Da jeg scrollet nedover så jeg mange av vennene mine skrev disse tre ordene. «Jeg er trygg». 

Når autoritære statsledere og ekstreme grupper forfølger sine motstandere, er forfattere, journalister, skribenter, tegnere, kunstnere og musikere ekstra utsatt. Kanskje fordi kunsten kan slå så hardt og ordet kan være så skarpt at det truer de mektiges stilling. Derfor trenger nettopp disse ekstra beskyttelse. Det sikrer fribyer verden over.

Politikere kan krangle om mye og diskutere detaljer til det kjedsommelige. Men som mange har sagt utallige ganger før: det viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Da blir spørsmålet hva det viktigste i livet egentlig er.

Endelig skal venstresiden og fagbevegelsen samles til 1. mai-frokoster, gatene fylles av folk i demonstrasjonstog og i Byparken skal budskap om solidaritet og frihet runge fra høyttalerne. Etter to år med digital feiring av arbeiderbevegelsens dag, skal vi igjen stå skulder ved skulder. Det har vi savnet!