Politikere som påstår at alle tjener på deres politikk, de lyver. Politikk er kampen om interesser, der noens interesser må tape, for at andre skal vinne. Jeg innrømmer gjerne at ikke alle tjener på SVs politikk.
Alle partier har sin historie, sine tradisjoner og sin ideologi. Selv om vi til daglig i politikken snakker mest praktisk politikk, så vil ideologien spille inn, enten man er på høyresiden eller venstresiden. Noen ganger snakker politikere som om ideologi er noe problematisk, men det er jo fundamentet for den politikken vi fører. Ideologi er en av grunnene til at SV vil satse på fellesskapsløsninger heller enn privatisering, og ideologi er grunnen til at Frp stort sett alltid motsetter seg å ekspropriere eiendom til andre formål, for å nevne to eksempler.
I høstens lokalvalg vil det stå slag om viktige, ideologiske diskusjoner:
– Privatisering eller sterkere fellesskapsløsninger
– Flere cruiseskip eller klare klimamål og utslippskutt
– Kutt i eiendomsskatten eller mer velferd til innbyggerne
Alle disse sakene representerer ulike interesser, som partiene må veie mot hverandre.
Der kommersielle konsern kjemper knallhardt for å få kloa i kommunale kroner, har SV som mål at våre skattepenger skal komme fellesskapet til gode, heller enn velferdsprofitører. Mennesker og selskaper som har som mål å tjene store penger på dine og mine skattepenger, og foreldrebetaling i barnehage for eksempel, de vil tape på vår politikk. Vi vil stanse deres tilgang til midler fra det offentlige, som noen av dem har tjent seg styrtrike på.
Samtidig som de vil tape, så vil mange andre tjene på vår politikk: ansatte som for bedre lønns- og pensjonsavtaler vil tjene på det. Unger og foreldre som vet at alt vi bruker på barnehage faktisk går til barnehage, tjener på vår politikk. Eldre som bor på sykehjem som får god omsorg, fremfor at noen skal tjene seg rike på eldreomsorg, de tjener på en politikk som prioriterer fellesskapet. Selskaper som har profittmotiv etablerer ikke barnehager, sykehjem eller andre velferdsselskaper for å være snille, de gjør det for å tjene penger.
Cruiseselskaper, som frakter turister verden rundt og slipper ut store mengder farlige klimagasser på veien, de vil tape på en politikk som setter grenser for antall skip som kommer. De vil også kunne tape på kort sikt på å bli tvunget til å omstille seg til nullutslipp. Samtidig vil både naturen, klimaet og fremtidige generasjoner tjene på at vi tar klimaendringene på alvor og setter ord om til handling. Derfor går Stavanger SV til valg på å begrense antallet anløp fra cruiseskip (daglig og årlig), pålegge bruk av landstrøm for alle større skip i Stavanger havn, innføre krav om nullutslippsfartøy, utarbeide en nedtrappingsplan og innføre cruiseavgift. Inntektene skal brukes til lokale miljøtiltak. Vi setter klima foran profitt.
Den tredje diskusjonen vi garantert får til høstens valg er om eiendomsskatt. Det er en avgift som fastsettes lokalt og den bidrar med om lag 300 millioner kroner hvert år. Dette brukes til å styrke skolebudsjettene, ha skolemat, husassistenter på sykehjem og mye annet. Det er noe de fleste huseiere betaler, og de med de største boligene betaler selvsagt mest. Høyresiden går til valg på å fjerne eiendomsskatten. Det vil selvsagt gå ut over noe. Samtidig vil de ikke være tydelig på hva de planlegger å kutte fordi de vil fjerne eiendomsskatten. At huseiere med boliger verdt titalls millioner skal få tusenvis av kroner i skattekutt, sett opp mot at vi har unger som vokser opp i fattigdom er en dårlig prioritering spør du meg. SV vil heller bygge fellesskap, og at de som har mest skal bidra mest.
Politikk kan aldri bli maktblind. Med det mener jeg at politikere ikke må late som om makt ikke spiller en rolle, for det gjør det. Folk med mye penger har også mye makt. Det er alt for lite protester mot unger som vokser opp i fattigdom eller mennesker på sosialhjelp som sliter. Derimot hører vi mye fra de som allerede har mer enn nok fra før.
Høyre-mannen og historikeren Francis Sejersted skrev «Høyre har alltid fungert som et interesseparti for de bedrestilte i samfunnet», i verket «Høyres historie». Det er en ærlig erkjennelse, og fortsatt gjenkjennelig i dag. Det var slik det ble styrt da vi hadde en Høyre-ledet regjering her i landet: store skattekutt til de aller rikeste, samtidig som det ble strammet kraftig inn for fattige mennesker. De fjernet uføretillegget for barn, kuttet ut brillestøtte til barn, tok feriepenger fra arbeidsløse og mye annet. Også lokalt, da Høyre styrte kommunen, fratok de barnetrygden fra familier på sosialhjelp. Dette var noe av det aller første SV fikk stanset da vi ble en del av flertallet. Det ga de 400 fattigste familiene i Stavanger tusenvis av kroner i ekstra inntekt.
Politikk handler om interessemotsetninger og prioriteringer. Hvis noen skal få mer, så må andre få mindre. SV er et parti som kjemper for arbeidsfolk og folk som har lite. For å finansiere gode velferdstjenester for alle, så må de rikeste bidra mest. Så ja, noen taper på vår politikk: rike som må betale formueskatt, laksebaroner som må betale lakseskatt eller velferdsprofitører som ikke får fritt frem i kommunale pengekasser.
Men det er jammen meg mange som tjener på SVs politikk: unger som får skolemat, folk som får faste, hele stillinger, fremtidige generasjoner som får en klode vi kan leve på, mennesker på sosialhjelp som får en bedre økonomi, pensjonister som får økte pensjoner. Vi går til valg på en politikk for de mange, ikke for de få på toppen. Det er de som har minst politikken virkelig er til for.
Eirik Faret Sakariassen,
1. kandidat Stavanger SV