Harald Hammer traff ikke spikeren helt på hodet i sitt leserinnlegg om skolemat. Han anklager meg for å kun ri dette som min politiske kjepphest. For meg er dette en hjertesak – og det betyr mye for veldig mange i Stavanger.

På Kvernevik skole har ungene der hatt gratis skolemat i fire år. Nå vil ungene der og mange andre steder miste skolematen, fordi høyresiden innfører betaling. Vi har kloke rektorer i Stavanger som ikke aksepterer utenforskapet betaling for skolemat vil skape.

I høyresidens Stavangerbudsjett for 2024 ligger det store kutt i helse og velferd og oppvekst og utdanning. Det neste året vil vi se hvem som skal betale prisen for skattekutt.

Vi folkevalgte bør bruke mest tid på å snakke om egen politikk, og ikke andres. Men når kommunen ser ut til å bli styrt av et budsjett som er så amatørmessig laget som det Høyre, Frp, Venstre og KrF la frem i formannskapet sist torsdag, så kan jeg ikke la være å skrive om det.

Man skulle tro at bomberegn over palestinske unger ikke førte til stillhet fra Israel-venner, men at de hevet stemmen. Derfor er det forstemmende hvor taust det er fra Israel-venner.

Køene til matutdeling har økt eksplosivt. Nå er det også folk som har jobb som trenger hjelp for å få mat på bordet. Er dette virkelig tiden for å ta bort skolematen, Sissel Knutsen Hegdal og Mette Vabø?

SV vil hvertfall satse på fellesskap og styrking av familienes økonomi – og skolemat til alle unger. Sultne unger lærer dårlig. Ungene våre fortjener å være mette når de skal lære!

«Norge er et lite land i den store sammenheng, vi kan ikke redde verden.» Utsagnet har jeg hørt mange ganger. Det er i og for seg sant. Men det holder ikke. Ingen kan redde verden, naturen og klimaet alene. Det krever at alle gjør sitt. Også Stavanger skal sikre tilstrekkelig utslippskutt til at det monner.