Gjennom vårt budsjett tar Stavanger-flertallet solide grep for en bedre by for barn og unge. Det vil også gjøre Stavanger mer attraktiv for barnefamilier.

Stavanger står foran to store utfordringer: Forskjellene mellom fattige og rike øker kraftigere her enn i noen annen norsk storby, samtidig som barnefamilier flytter ut av kommunen vår. Hvordan skal vi løse dette?

Aftenbladets Jan Zahl (12.12.) antar at gratis SFO for førsteklassinger primært er et tiltak for å utjevne forskjeller. Det er dét også. Men det er kanskje først og fremst et tydelig signal om at Stavangers nye flertall vil satse på barnefamilier. Vi vil at barnefamilier flytter hit, bosetter seg her og at skatteinntektene følger dem. Vi vil kanskje ikke se resultatene av det i januar 2020, men over tid gjør det Stavanger mer attraktiv.

For noen barn er SFO i dag ikke en inkluderende arena, men en ekskluderende arena. Mens vennene går til SFO etter siste time, så må noen stå utenfor gjerdet når andre leker. Sånn vil vi ikke ha det. Samarbeidspartiene vil at alle unger skal få være med på leken. En investering i gratis SFO er en investering i å tiltrekke oss barnefamilier. Det vil vi alle tjene på. Når vi i tillegg innfører søskenrabatt mellom barnehage og SFO, så styrker vi barnefamilienes økonomi ytterligere. Om Zahl mener de fleste barnefamilier har veldig solid økonomi, så er det mye som tyder på at han og jeg møter litt forskjellige folk i våre hverdager.

Digital pause i skolen

Under Høyre-styret i Stavanger ble det gjennomført et stort prosjekt med utrulling av personlig Chromebook til alle elever i Stavanger-skolen. Samarbeidspartiene er positiv til digitalisering, men vil ikke blankt videreføre det digitale eksperimentet Høyre har igangsatt. Det er også kommet bekymringer fra seriøse aktører, som for eksempel professor Audrey van der Meer ved Institutt for psykologi ved NTNU, som nylig uttalte til Dagbladet at: «Vi må være kritiske og vise måtehold til digitaliseringen i skolen. Undersøkelser viser at vi bruker mer og større deler av hjernen når vi tegner og skriver, enn når vi taster på pc eller nettbrett.»

For å være tydelig: Vi innfører ikke noe forbud mot bruk av Chromebook. Det skal fortsatt være metodefrihet for lærerne. Men vårt tydelige signal er at vi ønsker mindre skjermtid på skolen.

Meer er tydelig i sine uttalelser: «Å gi nettbrett og pc-er til førsteklassinger, gjør meg bekymret. Vi gjør barna våre en bjørnetjeneste ved å gi dem pc og la digitale verktøy være en viktig del av opplæringen.» Det hun og mange andre sier, tar vi på alvor.

Gratis i levekårsutsatte områder

Aftenbladets Hilde Øvrebekk (14.12.) gyver løs på gratis skolemat og skriver «Det er ikke gratis skolemat elevene trenger. De trenger mer til økt innsats i skolen for å bekjempe lærevansker, styrke klasse- og skolemiljø og bekjempe mobbing og psykiske lidelser.» Som om det var en motsetning. Først og fremst: Gratis skolemat finansieres på budsjettposten «helse og velferd», ikke «oppvekst og utdanning».

Det er i tillegg 16 millioner kroner årlig til å gjennomføre lærernormen, mer midler til videreutdanning og kompetanseutvikling for lærere, det opprettes et kvalitetsteam for skolemiljø, vi styrker ungdom- og fritidsseksjonene og skolehelse- og helsestasjonene. Det kan fremstå som det eneste vi gjør er gratis skolemat. Der tar i så fall Øvrebekk feil.

Knekkebrød i kateterskuffen

Men samarbeidspartiene tar på alvor at næring og læring henger sammen. Øvrebekk viser selv til forskningen som underbygger det. Sultne unger lærer mindre. Jeg har besøkt alle skolene i Stavanger, og møtt lærere som forteller at de har knekkebrød i kateterskuffen for å gi til de elevene de vet ikke har med mat. Vi vil ha ordninger uten stigmatisering, som skaper samlende sosiale settinger og som bidrar til at ingen er sultne, men mette og konsentrerte til timene.

Samarbeidspartiene arbeider for en god by for barn og unge, fordi en god by for barn og unge er en god by for alle!