Leders tale, årsmøte i Stavanger SU

Gode kamerater!

For fire og et halvt år siden var det valgkamp. Stortingsvalget 2005. Første gang i historien fikk vi en rød-grønn flertallsregjering. I løpet av den valgkampen ble jeg med i Sosialistisk Ungdom. Det er en av de lureste beslutningene jeg har tatt!

Så nå, fire og et halvt år seinere, så er vi samlet her. To av disse årene har jeg hatt tilliten som leder i Stavanger SU. Jeg er den første som har hatt lyst, ork og tillit til å sitte som leder i to perioder på veldig mange år. Noen ganger har det vært tungt, jeg har vært sliten, hatt lyst til å trekke meg, det har vært mange lange kvelder, mye frustrasjon. Men det har vært mye mer enn det. Hadde det bare vært slik ville dagen i dag vært en enkel dag. Slik er det ikke. For meg er dette en vanskelig dag.

I to år har Stavanger SU vært en stor del av livet mitt. Til frustrasjon for familien, som altfor ofte har blitt nedprioritert. Det samme med skolen og venner. Men det å få lov til å jobbe for og med dere har gitt meg mye tilbake. Å jobbe med politikk gir meg energi!

For når jeg har mye tid til å tenke og reflektere, så tenker jeg litt lenger enn som så. Da tenker jeg mye på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor vi jobber for det vi gjør og hvorfor vi er sosialister. Jeg tror det er viktig at vi tenker slik av og til. «Hva er det vi kjemper for?» Tenker vi ikke over det mister vi motivasjonen til å holde kampen oppe.

Kamerater, forandring kommer ikke om vi venter på det. Vi er dem vi har ventet på. Vi er den forandringen vi ønsker!

Sosialisme handler om mange ting, men for meg handler det om at det er det eneste anstendige å jobbe for. Kampen for rettferdighet vil aldri slutte. Det handler om at vi vil gjøre folks hverdag bedre. Det er ikke slik at verden kan bli for rettferdig. Tvert i mot. Den blir stadig mer urettferdig, og skillene i verden blir større og tydeligere. Det er dette vi kjemper mot, kamerater – hver eneste dag!

Det er en ting jeg spesielt liker ved SV, og det er slagordet. Jeg syns det er et fantastisk slagord av mange grunner, men særlig fordi det oppsummerer hele politikken vår ved fire ord: Ulike mennesker, like muligheter.

Organisasjonen

Jeg har tenkt på hva jeg vil gjøre når jeg i dag går av. Først og fremst bli ferdig med videregående og prøve å bli voksen. Men frem til det vil jeg fortsette å være aktiv i SU og SV. Det skal bli godt å gi ansvaret videre til andre, og jeg tror den nye ledelsen vil gjøre en fantastisk jobb. I den anledning så vil jeg melde mitt kandidatur til noe langt annet.

Om halvannet år er det kommunevalg og i den anledning vil SV trenge unge kandidater. Grunnen til at jeg sier dette nå er fordi jeg ber dere alle tenke over om dere selv ønsker å stille eller foreslå andre. Men jeg meddeler herved årsmøtet at jeg ønsker å stille som Stavanger SUs kandidat til Stavanger SVs bystyreliste – og jeg håper dere finner meg tilliten verdig.

Mens jeg ennå har anledning å komme med råd til det nye styret, samtidig som jeg oppsummerer vårt arbeid, så gjør jeg det. Et av områdene styret og jeg har fokusert på i perioden har vært media. Det være seg leserinnlegg, kommentarer, kronikker, radiointervjuer, artikler og ordinære intervjuer. Dette er arbeid som er svært viktig. På den måten oppnår vi flere ting:

  • Vi viser hvem Stavanger SU er og hva vi jobber for
  • Vi bidrar til å utvide debatten – og dra den i det vi mener er riktig retning
  • Vi utfordrer de som har blitt konforme (eller som for sjelden får kritiske spørsmål)

Det er viktig å være kritisk. Til Sevland-regimet, Arbeiderpartiet, næringslivet, eierklassen, byens mange kapitalister og griskinger – generelt alle som går daglig i dress.

Men det har også vært sterkt fokus på å bygge broer til de vi har felles interesser med, samtidig som vi har stilt på det meste vi har blitt invitert på. Det eneste jeg husker å ha sagt nei til i denne perioden som leder var en design-vernissage – til fordel for en debatt hos Elevorganisasjonen. I tillegg til EO har vi jobbet en del med NU, NOAH, Fagforbundet, Amnesty, Nablusforeningen og Ungdom mot EU for å nevne noen. Dette er viktig arbeid.

Aksjonisme er også viktig. Her kunne vi hatt langt flere, men kvaliteten på de aksjonen vi har hatt har vært god. For denne perioden må vi særlig trekke frem arbeidet som er gjort med «Forsvar offentlig pensjon», som vi jobbet lenge med og som ble gode markeringer. Juleaksjonen ble sabotert av værgudene som ga oss utrolig mye snø som satte en demper for det hele, men kakaoen vi drakk på kontoret var veldig god den også.

Men av årets vikigste og største «aksjoner» må vi trekke frem valgkampen, hvor Stavanger SU sto på fra tidlig om morgenen og til sent på kveld. Stavanger SUerne var flertallet av fylkets debattanter, flertallet blant Stavanger SVs aktive i valgkampen og Hallgeir pleier si at «det er takket være ungdommen jeg ble valgt inn» og det tror jeg han har rett i. Denne høsten ga oss anledning til å virkelig vise hva Stavanger SU er gode for.

Den politiske situasjonen

Det er ikke alltid like lett å være SUer. Eller, det er lett å være SUer, men man kan ofte slite med alt annet man får med på kjøpet. SV kan jo til tider være en utfordring, kanskje ikke lokalt, men på Stortinget i Oslo. Noen ganger er det veldig vanskelig å «måtte forsvare» valg som biodieselavgift, Afghanistan og lignende saker hvor Arbeiderpartiet har vist muskelkraft. Men det er viktig at vi drar SV i riktig retning, for tross alt så er SV det beste partiet. Ap er for pysete og maktarrogante og Rødt er for useriøse. Sitatet fra en Rødt-debattant: «Rødt vil kjempe for gratis buss og ungdomskort til 200 kroner» sier litt om hvordan det står til i den leiren.

Lokalt styrer Høyre og Leif Johan Sevland. Om vi på sikt skal velte dette må vi jobbe for å styrke venstresiden i siddisland, og da særlig SV. Det arbeidet som strategikomiteen har gjort kan bli uvurderlig om det neste styret anvender det på en godt måte – for det er ingen grunn til at ikke alle 16-åringer i Stavanger skal stemme SV ved neste kommunevalg.

Mens Sevland elegant slipper unna at de overskrider budsjettet med hallen i Sørmarka, uten at han har informert bystyret, og andre «tabber» som ville betydd spikeren i kista på enhver politikers karriere, må vi ut og si til folk hva de holder på med. De får fokuset over på langt andre ting som volleyballfestivalen som de støtter – samtidig som de kutter til barnehager. Flertallspartiene, med Sevland i spissen, prioriterer at de voksne får leke i sanden, fremfor at barna får det – som Marcela så fint sa i avisen.

Vi har mye arbeid foran oss mot neste kommunevalg, og arbeidet med forberedelsene til denne valgkampen må neste styret få fart på. Man burde sette ned et permanent utvalg som skal tenke strategisk frem mot valget, og tenke hvordan vi best mulig skal øke SVs oppslutning i Rogaland og i Stavanger – byen vi alle er så glade i.

35 år er ingen alder – men for en ungdomsorganisasjon er det en respektabel fase i livet. Den tradisjonen vi viderefører er stolt og kommer forhåpentligvis også til å bli videreført av andre når vi en dag blir for gamle til å være med. Jeg håper dere går ut med SU-buttonen med stolthet – for det er ingen grunn til å gjøre noe annet!

Nå går det mot slutten, i det minste for min del. Talen nærmer seg slutten, og om noen timer har jeg gått av. Jeg vil bare takke Stavanger SUs medlemmer for tilliten dere har vist meg, takke styret for tålmodigheten dere har vist meg og takke alle for entusiasmen dere har gitt meg. Jeg har blitt glad i dere – og håper at det går begge veier.

Stå på, kamerater og tusen takk for meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s