Min tale til årsmøte i Stavanger Sosialistisk Ungdom 2009

Kjære kamerater, ærede årsmøte!

For omtrent et år siden ble jeg valgt som leder av Stavanger SU. Jeg husker at jeg var veldig stolt samtidig som jeg var utrolig nervøs. Jeg ønsket å gjøre en så god jobb som over hodet mulig. Det håper jeg at jeg har klart. Noe som har vært viktig for meg er at folk skal vite at de kan ta hva som helst opp med meg. Jeg tåler som regel kritikk, hvis det presenteres på en ålreit måte.

Det året vi nå har lagt bak oss har ikke gått knirkefritt. Det jeg ble valgt som leder for var en organisasjon med økonomisk anarki. Og de som kjenner meg godt vet at jeg ikke er en stor fan av anarki. Nå er dette noenlunde under kontroll, vi har konto, vi har penger og vi har nå mulighet til å drive aksjonisme og annen aktivitet uten å stresse med hvordan vi skal betale for det.

Men på tross av at vi har hatt en vanskelig økonomisk situasjon, tør jeg påstå at dette har rammet aktiviteten minimalt. Vi har greid å ha aksjoner, studiesirkler, to feministiske sjølforsvarskurs, en svært vellykket juleaksjon og totalt sett et veldig godt år!

Jeg er fortsatt utrolig stolt over å være leder av Stavanger SU. Det tar mye tid, mye krefter men det er fortsatt verdt all den tiden jeg bruker. Jeg håper alle andre her inne har den samme følelsen for SU. Det arbeidet vi gjør er viktig, det betyr noe og vi utgjør en forskjell. Det er viktig at noen i denne byen følger med, ser på hva Sevland-veldet stuller med og at vi kan stille de kritiske spørsmålene. Det er viktig at noen kan arrangere gratis sjølforsvarskurs for jenter, som et ledd i voldtektssituasjonen vi møtte i fjor – mens alle politikerne satt lamslåtte. Jeg tror vi betyr mye for mange – kanskje flere enn dem vi selv møter hver dag.

Derfor tror jeg på SU og på vår politikk. Jeg tror vi sitter på sannheten, kamerater. Og det skal vi aldri glemme.

Det siste året har vi også sett en annen interessant utvikling i verden. Mange kalte det en finanskrise, andre en finansuro. Det er ingen tvil om at ting ikke var slik de skulle. Men hva tyder dette på?

Om jeg skal velge et ord som representerer året 2008 må det bli «krise» – om vi ser bort fra «Change». Finanskrise, matvarekrise, boligkrise og klimakrise. Alle er de ennå aktuelle, på hvert sitt vis. Men alle fire krisene er et vitnesbyrd om en ting: kapitalismen feiler. Våre teorier blir sannheter, kapitalistene river seg i håret – men de som virkelig blir rammet er dem som har minst fra før. Slik fungerer nå en gang kapitalismen…

På den ene siden kan det være fristende for oss sosialister å si «hva var det vi sa?». Men i fare for å virke en smule for arrogante bør vi heller presentere et alternativ; Sosialismen. Alle disse krisene, med finanskrisen i spissen, har også bidratt til en annen ting. Jeg har blitt enda sikrere enn jeg var om at den veien vi vil gå, er den som gagner folk flest!

Men det nytter ikke at vi sitter her på kontoret og tror på oss selv aldri så mye. Derfor må vi ut å fortelle folk om våre ideer og tanker. Foran oss ligger en hard valgkamp. Vi har mye å bevise for det norske folk – og vi må bli enige med oss selv.

For om et nytt rød-grønt regjeringssamarbeid er det beste for oss som partibevegelse er jeg sannelig ikke sikker på. Til syvende og sist vil det jo handle om hvor stor oppslutning SV får, og om vi står sterke nå enn hva vi gjorde i 2005. Seirene i regjeringen har vært mange, men tapene har vært tunge. Så tunge at de vipper de fleste seierne av banen. Jeg kan nevne i fleng; tjenestedirektivet, jagerfly, soldater i Afghanistan, ikke rensing av gasskraftverk m.m. Jens er fornøyd, vi er forbanna!

Men, det betyr, at om vi skal stå styrket til vi skal gå til valg må vi skolere oss selv. Rogaland SU har ansvar for mye av den skoleringa vi vil få, men Stavanger SU vil også arrangere foredrag og små seminarer for å sørge for at vi er klare til å møte velgerne med svar og løsninger, der hvor høyresiden klør seg i hodet.

Når jeg er ferdig med talen går vi som sagt over til generaldebatt. Da håper jeg folk har ting de ønsker svar på, eller har innspill om hva som har vært bra eller dårlig i året som har gått. Aksjoner vi må ha mer av, ting vi bør gjøre mindre og så videre. Så skal styret og jeg svare for oss så godt vi kan.

Dette bringer meg over til å snakke om styret. For at et nytt styre skal steppe inn, så må et annet gå av. Jeg tenkte derfor jeg ville si litt om det styret jeg har vært en del av de siste året.

Alle har hatt sine områder de særlig har likt å jobbe med; enten det har vært feministisk selvforsvar, kontorarbeid, juleaksjon eller miljøaksjon. Samarbeidet har fungert godt og jeg må si at jeg er glad for å ha hatt dere med meg.

Jeg vil særlig takke Emilie (Hetland), som har vært en fantastisk nestleder. Jeg pleier ikke si ting jeg ikke mener, og derfor vil jeg bare understreke at jeg virkelig tror at jeg ikke hadde greid meg som leder, uten Emilie som nestleder. Jeg vil at alle skal gi det gamle styret en god applaus, så ber jeg dere komme frem hit alle sammen.

Så gleder jeg meg til å se hva som skjer når vi kommer til punktet hvor vi skal diskutere innstillingen til styret, som jeg av åpenbare grunner ikke kommenterer.

2009 skal bli et godt år for Stavanger Sosialistisk Ungdom. Vi skal vise alle hva vi er gode for, vi skal vinne debatter og vi skal utkonkurrere motstanderne vi møter. Fordi vi har jo den beste politikken – folk har bare ikke skjønt det riktig ennå.

Jeg vil takke for tilliten jeg fikk for et år siden, jeg er ydmyk for det. Jeg vil takke det gamle styret, jeg vil takke alle medlemmer og jeg vil takke for det flotte året vi alle sørget for at 2008 var for Stavanger SU. Jeg håper at dere mener jeg har levd opp til forventningene.

Takk for oppmerksomheten!