Gode leser!

Denne uka har vært noe helt for seg sjøl. Jeg har vært på delegasjonsreise til Israel og Palestina med Stavanger kommune. Her er noe av det jeg sitter igjen med etter en uke i det hellige land – og det okkuperte land.

Denne posten er veldig lang, men les det du syns er mest interessant.

Tel Aviv

Hovedformålet med reisen var at vi skulle delta på Tel Aviv City Summit og DLD Innovation Festival. Delegasjonen ble ledet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) og bestod av noen fra næringslivet, UiS, kommunen og gründerbedrifter.

På Tel Aviv City Summit var veldig mange av verdens byer samlet. Det var interessant å høre om ulike prosjekter i byer verden over. Jeg fikk høre om hvordan store Paris har gjennomført et prosjekt med deltakende budsjettering. Det er noe SV har foreslått i Stavanger og som jeg mener det er god grunn til å forsøke også her hjemme

Deltakende budsjettering

De bruker 100 mill euro som innbyggerne kan disponere. Folk foreslår selv prosjekter, administrasjonen utreder hvordan det kan gjennomføres og så stemmer innbyggerne i Paris. Alle som bor i Paris kan stemme, enten de er innbyggere eller ei. Også barn kan stemme. Så velger man et prosjekt og det gjennomføres.

Det tar om lag 18 mnd å implementere prosjektene. Man offentliggjør på nett fortløpende gjennom implementeringen. Prosjektene merkes «Made with Parisians». Det var foreslått 2446 prosjekter in 2017-plattformen og av dem 500 i lavinntektsområder. 158 964 stemte i 2016, av disse 66 155 barn. Det var 11 prosjekter som ble vedtatt for hele Paris og 208 distriktsprosjekter i områdene. Prosjektet som fikk flest stemmer var et program for å hjelpe flyktninger og hjemløse

Vi var også innom DLD Innovation Festival og fikk med oss inspirasjon hjem til Nordic Edge her hjemme.

Netanya

Stavangers israelske vennskapsby er Netanya. Tysdal Moe og jeg reiste dit, og besøkte innvandringsetaten, en skole og møtte en som har utviklet en skoleidé kalt «Democratic school».

Innvandringsetaten

Nå er det mange franske jøder som flykter, som en følge av økende antisemittisme. De assimileres umiddelbart. De vet at maten de får her er kosher overalt.

De har et statlig program som kalles «Basket of absorbtion» som varer i et halvt år. En familie på fire får om lag 1110 shekel til å leie et sted og 300 shekel til gass, vann og elektrisitet fra sosialkontoret, en singel person 845 shekel for å leie et sted. På et halvt år må de lære seg hebraisk og starte å arbeide.

Hvis den sosiale, økonomiske statusen for de som ankommer er svak er starten vanskelig og da tar kommunen over. De får hjelp fra kommunen (department of welfare). Staten bygger hosteller (hospits) for arbeidsløse, som sikrer mat, klær og husly. De bor der nesten gratis.

Skolesamarbeid

Noen Stavanger-skoler har samarbeid med israelske skoler, og en av dem skal snart besøke Stavanger. Da skal de ha et opplegg med skolene og varaordføreren og jeg skal møte dem igjen. Det er en stor og viktig del av vennskapsbysamarbeidet på begge sider.

Democratic School

Yakoov droppet ut av skolen fordi han ikke så poenget med å bli værende. Han forlot skolen og bestemte seg for å starte en skole for barn som han sjøl. Hva er koblingen mellom det vi gjør på skolen og det som skal skje utenfor skolen. «Skolen brukte mer tid på å forberede oss på militæret, enn på hva som skal skje resten av livet.»

Hadera Democratic School

Grunnlagt i 1987 av Yakoov Hecht

Hva er sammenhengen mellom hva du drømmer om og hva du gjør? Mange bruker livet på å forberede seg på å nå drømmen sin.

Det er 30 demokratiske skoler i Israel, og 2000 rundt omkring i verden. Det er en open source-filosofi. Alle kan starte for seg sjøl. I Israel er alle skolene offentlige, rundt omkring i verden er det noen offentlige og noen private.

Fire kompetanser som styrende for skolen:

1. Spørre hva jeg vil gjøre og gjøre det
2. Vi vil ha skolen som et demokratisk samfunn
3. Veldig nære relasjoner mellom voksne og barn på skolen
4. Vi ser på innholdet i skolen ut i fra menneskerettighetene

1. Du kan lære alt på denne skolen. Du kan lære kinesisk, hvordan du lager bord. Kunnskapen er ikke knyttet til lærerne.

2. Vi tar beslutninger i fellesskap. Alle lærere, elever og foreldre som vil være med på diskusjoner og vedtak møter opp ukentlig. Hver enkelt oppmøtte har en stemme, det vil si at både rektor og elev har like mye innflytelse.

3. På skolen velger man sin mentor. Elever og lærere skal ha nær relasjon.

4. I store deler av verden lærer man ofte historien om hvorfor sitt eget land er storslått. Vi vil at elevene skal lære om ting fra et menneskerettsperspektiv. Vi skal ikke se Israels historie bare fra israelernes perspektiv, vi må også se det ut fra palestinernes perspektiv.

PISA er i ferd med å bli som en fotballkonkurranse. Det er veldig farlig for et samfunn for oss, fordi vi ikke skal undervise elevene ut i fra våre egne behov og vi ender opp med å måtte bli likere andre land for å kunne sammenlignes.

Skolen begynner når du er fire år og du er ferdig når du er 18. Du begynner 8.30 om morgenen, og du starter med å hilse på mentoren din. Du står fritt til å følge din egen plan, og du møter mentoren ukentlig for oppfølging. Hvis du skriver deg opp på en time så må du møte opp. Å komme til undervisning er et privilegie.

Han skjønner ikke idéen om at alder og kompetanse skal henge sammen. De tilbyr å finne undervisning på høyere nivå, f eks la en ung elev være med på medisinske operasjoner tidlig – og han er en av de beste legene i Israel i dag.

Hvis en elev bare vil gjøre matte, så er det helt flott. Går man dypt nok ned i et materiale, så henger alt sammen.

«Different human beings have different areas of strength» Noen tror Gud skapte oss, noen tror Allah skapte oss, noen tror vi skapte oss sjøl. Uansett, så er vi skapt unike og ulike. Det er derfor dumt at vi og våre egenskaper presses inn i «boksen». «Life in the box is very crowded – it is hard to see the individual uniqueness of each individual»

Classrom 2.0

1. All students are also teachers
2. The classroom has a common goal

Vi lærer sirkulært og mye av hverandre.

Læringssystem (de setter flaggene på pulten sin):

Rødt flagg: jeg forsto ikke helt

Gult flagg: jeg forsto, men må lære mer

Grønt flagg: jeg forsto, og jeg er klar for å lære videre

Autonome klasser, som har små tavler de kan lære hverandre opp med. Læreren er en mentor, og elvene lærer hverandre opp. Ofte er det klasserom uten lærer.

Når du lærer andre noe, så lærer du mer sjøl. Og elevene lærer mer, fordi medelevene snakker samme språk og kan forklare «på deres nivå»

MOOC – massive online open course

4 % av de som starter på en MOOC fullfører. Derfor må de også ha en gruppe rundt seg som de arbeider sammen med og som gir en forpliktelse til å

Når folk MOOCer sammen går fullføringsgraden opp til 30 %. Men gjennom HOW2MOOC, som også bruker studenter som lærere, fullfører 88 %. Elevene jobber sammen i ett google-dokument, og det blir det beste notatet fra undervisningen – open source.

Palestina

I mange år har jeg gjort mitt lille bidrag her hjemme i kampen for et fritt Palestina, men jeg har jo aldri vært der før nå. Nablus

Stavanger palestinske vennskapsby er Nablus. Det er en stor by, med i underkant av 200 000 innbyggere. Vi hadde gode møter med ordføreren i Nablus, Adly Yaish og jeg åpnet med å si til ordføreren og det nye bystyret: «Mr. Mayor, I have always been a friend of Palestine. Now I hope to become a best friend of Palestine.»

Vi gikk også rundt i gamlebyen sammen med ordføreren, og besøkte blant annet en av byens eldste såpefabrikker. Der fikk vi sett hvordan de lager såpe og kjøpt flere produkter med oss hjem. Vi gikk innom en krydderbutikk og et keneffe-bakeri.

Et av prosjektene Stavanger har med Nablus er et tre-prosjekt. De reisene kommunens ansatte og folkevalgte gjør gjennom året betaler vi en CO2-avgift for. De pengene bruker vi blant annet til å kjøpe og plante trær i Nablus. I år planter vi 250 trær, som bidrar til renere luft og en litt bedre by. Men som ordføreren sa: mest av alt er trærne et tegn på håp for innbyggerne i Nablus. Varaordføreren og jeg fikk gleden av å plante fire trær sammen med noen lokale unger. Det var en veldig fin stund vi fikk sammen med dem. Dette er et prosjekt de er veldig glade for og som det er viktig å videreføre.

Vi besøkte også en skole som hadde en egen Stavanger-utstilling vi fikk være med på åpningen av. Der hadde elevene tegnet og malt, og samlet kunnskap og fakta om Stavanger. Det var veldig rørende å høre elevene snakke om Stavanger og deres eget håp om fred og frihet.

Sterkest av alt var det å gå i Balata flyktningeleir. Mange av palestinerne er flyktninger, mange utenfor Palestina og mange i sitt eget land. I vår palestinske vennskapsby er 30 000 av innbyggerne flyktninger. De bor i store, permanente leirer. På besøk i Balata Refugee Camp er det rare at du ikke merker du er i en flyktningerleir om du ikke vet det. Flyktningeleiren er så gammel og så permanent at det fremstår som en landsby, med butikker, FN-skole og hus. Vi møtte en dame som hadde bodd her siden hun var ett år, i 1948. Og vi møtte mange små, nysgjerrige og imøtekommende unger. Vil de måtte leve slik resten av sine liv?

På vei ut fra Nablus kjørte vi på en bosettervei, og på fjelltopp etter fjelltopp så vi nye, ulovlige bosettinger. I tillegg passerte vi muren ved flere anledninger og det var spesielt å se den på nært hold. Det er helt vanvittig at man skal bygge murer mellom mennesker og byer og at de okkuperer land de ikke har eierskapet til. Og at verden stilltiende lar det fortsette.

Jerusalem

Helt på tampen av besøket fikk vi lagt inn noen timer i Jerusalem, på veien fra Nablus til Tel Aviv. Kian Reme var med, som sjåfør og guide. Det var en stor fordel for oss, ettersom han er kjent i regionen og kan mye om historien, religioner og politikk.

Det var sterkt å besøke både Klagemuren og Gravkirken. Jerusalem bør du besøke, og jeg har veldig lyst til å reise tilbake.

PUH. Dette var langt. Om du har lest alt er jeg veldig imponert!

I kveld svarer Solfrid og jeg live på Facebook nok en gang, tune in om du har noen spørsmål!

Ha en fin uke og følg meg gjerne på Facebook, Twitter eller Instagram!

Sakki