Under Kirkemøtet ble det endelig slått fast at homofile kan søke jobb i alle kirker, også i Stavanger bispedømme, uten at de skal kunne bli spurt om samlivsform. Det er en viktig seier for anstendigheten, oss i Åpen folkekirke og kirken som helhet.

I den debatten sa Therese Egebakken, som er medlem i Stavanger bispedømmeråd, at «Jeg har hatt vondt i magen det siste døgnet fordi jeg har gruet meg veldig til dette øyeblikket. Denne saken er veldig vond». Det utsagnet fikk meg til å tenke på den ubehagelige følelsen vi alle kan kjenne på innimellom, når vi får vondt i magen fordi vi gruer oss eller fordi noe ubehagelig skjer.

Det er nok en følelse Egebakken ikke er alene om. Og det er nok mange som har hatt vondt i magen. Kan det tenkes at det er mennesker som enten har vurdert å søke eller søkt stillinger i Stavanger bispedømme som har hatt vondt i magen, fordi de i stillingsannonsen har sett setningen «samlivsform kan bli etterspurt og vektlagt»? Kan det hende det er mennesker som har sittet i et jobbintervju og som har måttet svare på samlivsform kan ha kjent magen knipe? Har folk som har opplevd å ikke få en stilling i den norske kirke, med bakgrunn i legningen sin, kjent den ubehagelige følelsen av å være uønsket sette seg i magen?

Jeg unner ingen å ha vondt i magen, men min sympati i dette spørsmålet går til de som har måttet tåle en urett og ikke til de som har vært med å vedta uretten. 

Eirik Faret Sakariassen,

4. kandidat for Åpen folkekirke Stavanger bispedømme