Man trenger ikke være sjakettforsker for å skjønne at Stavanger kommune har mer fornuftige formål å bruke pengene på enn flosshatter og antrekk til 17. mai-utvalgets mannlige medlemmer.

Fordi SVs faste medlem i 17. mai-utvalget studerer utenlands denne våren, har jeg gått inn i utvalget som settemedlem frem til mai. Derfor møtte jeg på årets første møte for å planlegge feiringen av 17. mai. Der ble jeg mildt sagt overrasket over diskusjonen.

I etterkant av møtet i 17. mai-utvalget, på NRKs lokalsending, var Frps Kristoffer Sivertsen svært fornøyd med at han mente det var flertall for at han selv og andre i utvalget skulle få sjakett. Det ble fra hans side argumentert med at «det er litt morsomt å se folk med sjakett i 17. mai-toget, men det har blitt en del av den festen som er på 17. mai.» Jeg tror de aller fleste som står langs toget ikke bryr seg det fnugg om hva medlemmene av 17. mai-utvalget har på seg, så lenge de er fint kledd. Hva Frps Sivertsen går kledd i påvirker ikke 17. mai-stemningen for særlig mange. Heldigvis.

Ettersom utvalget ikke ble enige om pengebruken, skal leder og sekretær i 17. mai-utvalget lage et nytt forslag til budsjett, innenfor rammen bystyret har satt. Jeg mener heller man bør øke potten som avsettes til støtte til korps og til feiringer i skolegårdene, heller enn å kjøpe sjaketter. Den enorme innsatsen som legges ned av musikanter, dirigenter, korpsforeldre og foreldre på skolene som koker pølser, selger kaker og brus og rigger skolegården for feiring kan ikke være mindre viktig enn at 17. mai-utvalget (som honoreres 2370 kroner per møte) skal få penger til klær.

Dette er en liten sak i den store sammenhengen, men den blir dessverre viktig i den situasjonen vi er i. Når høyresiden har vedtatt et budsjett med enorme kutt til oppvekst og utdanning, helse og velferd og til administrasjonen, er det helt umusikalsk å bevilge penger til at man selv skal få finklær som kan brukes en enkelt dag i året. Det er satt av 750.000 kroner til å gjennomføre feiringen av 17. mai, fra bystyret i Stavanger. Det er kuttet flere i steder i kommunens virksomhet, og det vil være oppsiktsvekkende om det kun gjelder ansatte og ikke folkevalgte selv.

Den første perioden jeg var folkevalgt, 2011-2015, satt jeg i 17. mai-komiteen. Jeg gikk da selv i sjakett. Hvis det kan være en trøst til de som nå forhåpentligvis ikke får sjakett, føles det som å gå utkledd til karneval. Jeg følte meg mer humoristisk antrukket enn velkledd, og det ville ikke falt meg inn å skulle kle meg slik nå.

Når Ap har startet en viktig diskusjon, mener jeg tiden er overmoden for å legge flosshatten på hylla og la den bli der. Å skulle gå fremst i 17. mai-toget med flosshatt og sjakett etter debatten som har vært, også i nasjonale medier, unner jeg ingen. Folk kommer neppe til å juble av glede for antrekkene, når bakteppet er at det kuttes i viktige tjenester for kommunen – samtidig som politikerne bevilger dyre festklær til seg selv.

Eirik Faret Sakariassen,

Gruppeleder Stavanger SV