Verdensøkonomien er dårligere enn den har vært på lenge. Folk mister jobben, huslån er usikre, jordklodens fremtid er usikker og det er ikke alle som har råd til brødet, der vi andre har råd til smør på brødet. Mens kapitalismen viser seg å feile, systemets grenser nås snart. Da er velferdsstaten god å ha!

Jeg er en stor tilhenger av velferdsstaten, skatt og offentlig velferd. Å betale skatt synes jeg er en god følelse; det gir meg følelsen av å ha bidratt til fellesskapet. Mange tar nok den offentlige velferden for gitt: skole, helsetjenester, eldrehjem og annet som direkte påvirker oss i vår hverdag. Den mest populære velferdsgoden er barnehagene. Nå som regjeringene har satset så mye, er det viktig at vi sikrer at barnehagen er et sted for å lære, ikke bare for å være.

Krisetider har det med å sette ting i perspektiv. En ting er at folk må bli flinkere til å spare, tenke langsiktig og ikke tro at verdensøkonomien bare vil vokse inn i himmelen. Tror man det, er man naiv. Naivitetens pris er dagens krise.

Ytterste høyrefløy i politikken velger den «enkle» forklaringen på finanskrisen: alt for mange reguleringer av markedet. Det O’ så hellige Markedet må være fritt og råde over seg selv. Det er deres ytterste ønske for verden. Jeg synes det finnes en morsom sammenlingning: å skylde på at krisen hadde vært bedre om man hadde mindre reguleringer, blir som å si at man ikke greide slukke brannen fordi man hadde for lite bensin å helle på.

Men en annen ting jeg håper disse krisetider har gjort folk obs på, er hvor god velferdsstaten er å ha i slike krisetider. Mitt høyeste ønske for velferdsstaten er at vi skal greie å videreutvikle velferdsstaten, slik at den skal gjelde innenfor flere områder enn den gjør i dag. Mer offentlig eierskap! Gratis tannhelsetjenester! Gratis kollektivtrafikk! Makspris for kulturskoler! Og mye, mye mer.

Og hva er det vi da må passe oss for, vi som ♥ Velferdsstaten, det er Fremskrittspartiet. Er det noen jeg frykter vil kvele velferdsstaten, legge bestemor ut på anbud, åpne for privatskoler, mer veier, mindre kollektivtrafikk, nei til kulturskoler og annet: dette er mitt mareritt. Krisetider trenger velferdsstaten. Velferdsstaten trenger de rød-grønne. De rød-grønne trenger folket. Ergo = folket trenger de rød-grønne?

Jeg håper folk ser den gode jobben regjeringen har gjort de siste fire årene. Regjeringenes tiltakspakker ser ut til å kunne bremse den verste flodbølgen av finanskrise som strømmer inn i Norge.

Vi kan ikke risikere å miste velferdsstaten. Da må vi alle samle oss om å holde Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Sandberg og Carl I. Hagen langt unna regjeringskontorene!