Norge er et av verdens rikeste land. Mens noen er rike, er enkelte fattige. Fattigdom er et av vårt kongerikes største problemer. Men er KrF nøkkelen til å løse fattigdomsproblemene? I think not!
Under KrFs regjeringsperiode la de frem en fattigdomspakke på 335 millioner kroner. Men desverre ble de pengene spisst opp av et trygdekutt KrF gjorde, som var på 3 milliarder kroner. Regjeringen kuttet 150 millioner i støtte til yrkesopplæring for uføre. Det er mildt sagt forferdelig dårlig gjort. Med en borgerlig regjering er man svært dårlig stilt dersom man er uføretrygded. Og i 2003 bidro KrF til å øke egenandelene i helsesektoren med 75 millioner kroner i sitt reviderte statsbudjsett.
Regjeringen ble ledet av Kjell Magne Bondevik, som var statsminister i Norge. Hver dag han var statsminister ble 70 personer arbeidsløse! Norske bedrifteiere fikk 20 milliarder i skattelette og over 60 000 ble arbeidsledige. Er ikke det et UTROLIG dårlig regnestykke?
KrF er et parti som elsker privatisering. De går aktivt inn for å konkurranseutsette og privatisere offentlige goder. Det mange ikke helt har skjønt når det kommer til privatisering er at det skaper større forskjeller mellom rik og fattig. Egenandelene går opp, og det blir et spill om penger eller livet. Jeg blir kvalm.
KrF er også det partiet som virkelig står på sitt, og krever at vi beholder KRL-faget – til tross for at det er dømt ulovlig av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Et Stavanger for alle! 
Folk flest har ikke et problem med at det eksisterer rike mennesker. La oss ta de tre «best» kjente rikmennene i Norge:
Olav Thon, Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen
Ingen av disse var født rike. Alle disse hadde sine ideer om et produkt, et tilbud eller en vare som det norske folk trengte. På denne måten økte velstanden og rikdommen i Norge.
Olav Thon begynte med å reise til Oslo for å selge noe pels, og så at det var mange falleferdige leiligheter og hus. Han begynte å kjøpe og restaurere hus i Oslo, og dermed gå over til å leie ut rom til sine bygdevenner som kom til Oslo for drive handel.
Kjell Inge Røkke begynte som fisker, men gjennom hardt arbeid, tøffe investeringer og ståpåvilje fikk han bygget opp sin forretningsvirksomhet.
Stein Erik Hagens familie hadde en liten landhandel. Hagen satset knallhardt på å ha ett bredt tilbud av varer, noe som folket ønsket. Gjennom å levere det kundene ønsket fikk Hagen økt sin omsetning, og kunne begynne å etablere butikker i andre deler av landet.
Ingen av disse har vært parasitter som har tjent penger på andres ulykke. De har tjent penger på å levere tjenester og varer som folket trenger.
Det er ikke et problem at forskjellene i Norge øker, sålenge det ikke er de med dårligest råd som får mindre å rutte med.
Det er enorme forskjeller i Norge! Stein Erik Hagen tjener en million kroner i timen. En gjennomsnittlig arbeider tjener 290 000 i året. For en vanlig person ville det tatt 50 000 år å bli like rik som Stein Erik Hagen. Har han jobbet siden steinalderen? I don’t think so!
Hell yeah, Eirik.! KRL ut av skoleeeen! Det e uansett kjedelig og bare øre om kristendommen, hinduismen e mye kulere! :)
Igjen… Det er ikke et problem at Stein Erik Hagen tjener mye penger.
Kort fortalt:
Det er ikke et problem at det finnes rike, men et problem at det finnes fattige.
Og det er trist at SV har helt feil fokus her…