Hva skal jeg spørre Siv Jensen om i kveld på Ikveld?

nrk

På onsdag deltok jeg via Skype på programmet Ikveld, hvor jeg stilte spørsmål til Statsminister Jens Stoltenberg om lyntog.

Men videre får jeg trolig spør Fremskrittspartiets leder Siv Jensen om et spørsmål i kveld på Ikveld. Da gir jeg dere muligheten til å komme med forslag til hva jeg skal spørre frøken Jensen om.

Første runde handler om skole, den andre handler om innvandring og den siste er en åpen runde. Bestem dere for hvilken kategori, og finn et spørsmål. Det kan være at nettopp deres spørsmål kommer på NRK og skal bli besvart av Siv Jensen.

Da håper jeg at det kommer masse gode spørsmål!

14 kommentarer om “Hva skal jeg spørre Siv Jensen om i kveld på Ikveld?

  1. Det innlysande, vel: FrP er det einaste partiet som ikkje har teke standpunkt i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Du bør spørja Siv Jensen kva FrP meiner, og kvar ho sjølv står i saka.

  2. Kanskje du skulle spurt henne om FrP virkelig vil nedprioritere kulturarrangementer fremfor å skape et rikt kultur og konsertmiljø for Norge. Eller kanskje hva politikere forbinder med kultur. Foretrekker Skambankt fremfor operaen.

  3. Eg syns du skal spør FRP om ikkje store mektige internasjonale selskap som beveg seg fritt over landegrenser er skummlare innvandring enn ikkje-vestlig menneskeinnvandring. Er McHalal på mCdonalds snikislamisering? Og kva er i såfall Mcdonalds kontra dei gode gamle deilige norske gatekjøkken ein hadde rundt omkring i gamle dagar . :D

  4. http://e24.no/makro-og-politikk/article3120650.ece#AF

    «- I motsetning til enkelte andre spytter ikke jeg ut i forakt over folk som skaper verdier i samfunnet og lykkes, sier Jensen. »

    Siter henne på dette, i forbindelse med rikingane som har dratt i gang kronerulling for FrP, og så spør du: Er det ikkje arbeidarar – folk flest – som skaper verdiane i samfunnet vårt? Kvifor vil FrP at kvar enkelt arbeidstakar skal måtte klare seg på eiga hand i lønsforhandlingar med mykje mektigare bedriftseigarar?

    • «Er det ikkje arbeidarar – folk flest – som skaper verdiane i samfunnet vårt?»

      Nei.

      «Kvifor vil FrP at kvar enkelt arbeidstakar skal måtte klare seg på eiga hand i lønsforhandlingar med mykje mektigare bedriftseigarar?»

      Bedriftseiere har ingen maktmidler utenom retten til å tilby avtaler med sin egen eindom, de har ingen mulighet til å utøve vold mot arbeidstagerene. Problemet oppstår når arbeidsgivere eller arbeidstagere bruker statens voldsapparat til å gjøre arbeidsvilkår til et spørsmål om makt.

  5. Kvifor du bør velga mitt spørsmål:

    Vel, du treng ikkje velga mitt spørsmål. Men når du velger spørsmål, tenk over følgande: FrP har tent mykje på at folk gløymer fortare enn gullfiskar, ved å slenge ut det dei trur selger best utan at det nødvendigvis stemmer overeins med deira eigne prinsippielle standpunkt. Dei bør konfronterast med dei mange mindre kjende, prinsippielle standpunkta sine, i til dømes arbeidslivspolitikken, som jo er heilt horribel.

  6. Kenneth.
    Mener du ærlig talt at de som skaper bedrifter og drifter dem ikke er med på å skape verdiene i samfunnet? Det er helt riktig at alle skapere er arbeidere, men alle arbeidere er ikke skapere. En bedriftseier har arbeidet for å få dette til, og etter hvert har han skapt så mye at han kan ansette andre til å skape enda mer. Så får han kanskje nok penger til å skape andre ting gjennom å kjøpe tjenester og sette ideer ut i livet.

    når det så gjelder forhandlinger mellom ansatt og bedrift er det ganske enkelt å forstå tankegangen din. «lik lønn for likt arbeid» ikke sant? Den naturlige viderekoblingen av dette er dog ulik lønn for ulikt arbeid. At noen har samme tittel og arbeidsinstruks betyr ikke at de utfører denne like godt og ergo jobber de heller ikke likt. Dette tilsier derfor at de heller ikke skal kompenseres likt. Å fremstille det hele som en kamp mellom den stakkars arbeideren og den store slemme bedriften er latterlig, for bedriften kan ikke bare tenke på å betale minst mulig for den ansatte, den må også tenke på omdømme og å beholde den ansatte. Det er dyrt å ansette feil, men det er dyrere å miste en verdifull ansatt.

  7. Nå er jeg ikke 100% sikker på hva som er FRP sin begrunnelse, men du kan spørre henne om hvorfor Fremskrittspartiet vil ha aktiv dødshjelp.

  8. Javisst må det jobbast for å skape arbeidsplassar, men den nærast guddommelege stillingen som vert kommunisert gjennom utbyttet dagens kapitalistar tek ut tek absurde dimensjonar. Dei er ikkje overmenneske, og dei er ikkje dei einaste i verda som klarer å skape arbeidsplassar. Det som ligg mellom linjene mine er ikkje så mykje at kapitalistar ikkje skaper noko som helst, men at Siv Jensen gløymer, og spyttar på, arbeidstakarane som skaper verdiar her i landet, sjølv om ho kanskje ikkje spyttar på kapitalistane. Men det var det jo heller ikkje meininga å kommunisere så direkte til Siv Jensen når me tross alt vil ha spørsmålet besvart…

    «…for bedriften kan ikke bare tenke på å betale minst mulig for den ansatte, den må også tenke på omdømme og å beholde den ansatte.»

    Eg veit ikkje med deg, men eg syns ikkje det verkar som om bedriftar set omdømmet så ufatteleg høgt i høgsetet. Døma er sjølvsagt tydelegast i internasjonal skala: Veolia, som profitterer på privatisering av vatn i den tredje verda, og som skulle bygga den lovstridige Jerusalem Light Rail for Israel, gav seg ikkje før dei såg at kontroversen førte til så store økonomiske (!) tap at det ikkje lønte seg, til tross for at ein skulle tru at den internasjonale boikottkampanjen skulle gjera sitt for å sette bedrifta i vanry. Og me har da alle høyrt om McDonalds som hogger ned regnskog og at Coca Cola har mykje dritt på hendene; mellom anna i Nazi-tyskland, men også med fagforeiningsknusing i moderne tid.

    Tenk på alle nullskatteytande kapitalistane, også i Noreg. Folk flest trur vel Jon Fredriksen er ein dydig skatteytar til Noreg og at alle saman der oppe følger reglane så godt dei kan, men dei opererer faktisk i eit system som pålegger dei å profittere mest mogleg.

    Javisst er det dyrt å mista ein verdifull ansatt. Derfor er det heller ikkje den øvste eliten som vil tapa på «lokale lønnsforhandlingar,» som det så fint heiter. Det går ut over alle oss som er unnværlege. Dei som jobbar i industrien når arbeidsløysa er relativt stor. Dei som jobbar i reinhald, der det alltids står innvandrarar i kø for å ta over viss du krever for høg løn.

    I arbeidslivspolitikken er FrP eit reinspikka høgresideparti, som i norsk kontekst kan betraktast som «ekstremt.»

  9. Det finnes selvfølgelig bedrifter som driter på draget, de er ledet av mennesker og mennesker gjør feil, men det å profittere på vann er da ikke nødvendigvis en dårlig ting? Det å sørge for at rent vann er tilgjengelig må da vitterlig være en god ting.

    Konflikten rundt bybanen i Jerusalem skal jeg ikke uttale meg om da jeg kun har hørt om den på denne bloggen. At McDonalds hogger ned regnskog er ikke så forunderlig, eller rettere sagt, ettersom mesteparten av re klargjorte feltene blir brukt til å oppdra kyr er det ganske logisk. men om dette er gjort direkte, eller om de bare kjøper kyr fra lokale oppdrettere vet jeg for lite om. Coca Cola som selskap har mye å svare for når det gjelder forhold på fabrikker i søramerika, men å trekke inn Nazi-tyskland er mer enn bare litt absurd.

    Disse nullskatteytende kapitalistene følger vitterlig reglene så godt de kan, det er nettopp pga dette at de betaler så lite skatt som de gjør. Systemet med å sørge for at selskapet gir så stor profitt som mulig er det eneste som er logisk. Skulle et selskap sørge for å gå i null mener du? Uten profitt kan ikke selskapet utvikle seg, det ville også være mindre incentiver for å skape nye selskaper og satse på ny teknologi.

    Det er ikke akkurat så mange unnværlige i Norge, til tross for en økende arbeidsledighet er den under likevektsnivået som sammfunnsøkonomien tilsier for økonomisk vekst. Disse innvandrerene i kø ser jeg ikke mye til, og med tanke på nordmenns generelle holdning til den type jobber er det ikke så mange nordmenn som søker etter dem heller. De står sterkere enn du skulle tro. Industri i Norge er et kapittel for seg selv, det er mange som sliter, og hvis fagforeningene har fått igjennom avtaler de ikke vil gi slipp på i krisetider kan de fort ende som GM(ca 200.000 ansatte, men betalte helsekostnader for over 1.000.000)

  10. Eg må på jobb, men ein lynrask kommentar: Veolia har ikkje «sørga for» tilgang på vatn i dei fattige landa, men utnytta offentleg sponsa infrastruktur og lete dei råtna til skattebetalarane si rekning, og auka prisane på vatn i området. Eg kan komma tilbake til døme på eit seinare tidspunkt.

  11. Jeg skal ikke komme her og forsvare Veolia, det har jeg heller intet grunnlag for ettersom jeg ikke kjenner sakens omfang, men det å profittere på vann er fremdeles ikke noe som er «ondt».

    Hvis nå engang Veolia opptrer slik du fremstiller det virker det som om det strider mot selskapets interesser. En slik fremferd er ikke bærekraftig i møte med konkurranse, og hvis det så er at dette dreier seg om offentlig infrastruktur er det oppdragsgivers ansvar å se til at avtalene de har inngått med Veolia opprettholdes. Å la infrastrukturen forfalle og skape et dårligere tilbud til innbyggerene vil jeg tro er et brudd på en slik avtale.

    Hvis det derimot er slik at avtalen overholdes er det faktisk slik at Veolia ikke har gjort noe galt rent lovlig sett. Det kan være at vi ikke liker det, men ulovlig er det ikke.

  12. Dette har vore ein lang dag… men kort svar igjen:

    Poenget er at private løysingar på så grunnleggande viktige velferdsområde openbart – om dei absolutt må brukast – må regulerast nøye. Private aktørar vil alltid måtte produsera tenester med først og fremst profitt for auga, ikkje folk sitt beste. Når ein privat aktør skal bli den einaste eller viktigaste tilbydaren av så viktige goder som vatn, bør varselbjellene ringa med ein einaste gong!

    Til ein viss grad har omdømme noko å seia for bedriftar, heilt klart, men for å gå tilbake til startpunktet for diskusjonen: Jo, private bedriftar (og i alle fall i Veolia sin størrelsesorden) er mektigare enn mannen i gata, og om du måtte meine dei er «onde» eller ikkje, ligg det i systemet (kapitalismen) sin natur at aktørane vert tvingte til å sørga for høgast mogleg avkastning til eigarane. I så måte vert omdømme og alt det der berre ein av fleire faktorar i ein slik total kalkyle – men å sørga for at folk får vatn er i utgangspunktet ikkje lønsamt! Akkurat som gratis, reklamefri (!) utdanning ikkje er lønsamt, og akkurat som gratis helsetenester ikkje er lønsamt.

    Eg skal komme med ein skikkeleg kommentar på resten av det du har skrive på eit seinare tidspunkt, men det har vore ein hektisk vekestart.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s