Fjoråret var et år i krisenes tegn. Markedsøkonomien spilte falitt, men allikevel uteble systemkritikken fra venstresiden. Hvor gikk det galt?

Markedskapitalismen har gitt oss velstand, den skal ha det at den er veldig effektiv. I tillegg er den veldig udemokratisk og lite bærekraftig, som den nå har vist seg å være. Finanskrise, klimakrise og matkrise er noen av krisene vi har opplevd de siste årene, og helt sikkert kommer til å merke ringvirkninigene av i de kommende årene.

Norge kom seg ganske bra gjennom finanskrisa, men nå vil finansminister Sigbjørn Johnsen komme med sparetiltakene. En rød-grønn regjering kan ikke være bekjent av å kutte i offentlig sektor. Et mer rettferdig skattesystem bør prioriteres, hvor de som har mest fra før får høyere skatt, men oss vanlige folk får lavere skatt.

Men ellers i Europa merker de finanskrisa på kroppen. Mange står uten jobb, og vi skal ikke se lenger enn over grensa til Söta bror, Sverige, som har en arbeidsledighet på 9,4 % og en ungdomsledighet på 29 %!

Det finanskrisa var et tydelig tegn på er at markedskapitalismen ikke er bærekraftig. Nye kriser vil komme, når de største ringvirkningene av den vi er inne i nå er over. Men hvor er venstresida? Hvor er systemkritikken?

I Norge var det venstresida, og Kristin Halvorsen, som fikset opp i finanskrisa. Men venstresiden har feilet i å skape en større systemkritikk og skape en bevissthet rundt ideologiske forskjeller. Her har vi alle et ansvar. Vi grep ikke sjansen når vi hadde den – så hva gjør vi nå?

Vi kan ikke la det komme en ny høyrebølge over landet som følge av at vi glemte ut en av våre viktigste oppgaver: Å holde makthaverne i ørene og fortelle folk om hvorfor vi er antikapitalister!

Vi på venstresida har et ansvar for fremtida. Det er uansvarlig å ikke advare mot markedskapitalismen og dens mangler og svakheter. For hvis ikke vi sier det, hvem gjør det da?