Kronikk på trykk i Rogalands Avis 29. desember 2010

Eirik Faret Sakariassen, SVs ungdomskandidat til Bystyret

For to år siden smalt det i Gaza. Til tross for flere forsøk har ikke konflikten i Midtøsten en gang nærmet seg en løsning!

Selv om julefreden for lengst har lagt seg og den for de fleste av oss kanskje er forbi kan det være en god anledning til å reflektere litt rundt krig og fred og religion og sånt. I fjor foreslo jeg kommunal boikott av israelske varer. Til stor protest fra mange rabiate israelvenner. Men til tross for deres iherdige motstandshyl kom ingen av mine meningsmotstandere med et eneste løsningsorientert forslag.

Som et rikt land og som en rik by har vi et ansvar. Vi kan, velbemidlede som vi er, sanksjonere menneskerettighetsbrudd der det svir mest; i lommeboka. Økonomiske sanksjoner kan ofte være det mest effektive og fredelige man kan gjøre for å tvinge frem forhandlinger og en mulig fredsløsning.

Gaza-krigen var et tydelig bevis på Israels overdrevne maktbruk og hvordan det rammer det palestinskr folket. Mens 13 israelere ble drept under Gaza-krigen, er tallet på palestinsk side ca. 1300. Jeg syns det er tragisk når menneskeliv går tapt, enten dette er israelere eller palestinere.

Jeg har savnet at debatten om kommunal boikott av Israel ble løsningsorientert, og jeg har undret meg over hvorfor det ikke ble slik. Om man tenker over det så kan det vel hende at mine motdebattanter ikke ønsker en løsning. De lever kanskje godt med at Israels undertrykking og okkupasjon holder frem, og ser ikke et skrikende behov for en løsning. Det eneste de har gjort er å kritisere, prøve å spore av med tekniske og juridiske bortforklaringer.

At den rød-grønne regjeringen gir det palestinske folket en ambassade i Norge er et skritt i riktig retning. Det er en anerkjennelse av palestinernes rett til sin egen stat, uten å bli utsatt for rasisme og apartheid-regimet til Israel,

Jeg kjenner mange som lenge har stått på for at palestinerne skal oppnå selvbestemmelsesrett, som nå sier at det har gitt op håpet. Dette har jeg stor forståelse for, selv om jeg ikke selv vil gi opp. For når undertrykkelsen av det palestinske folket holder fram, når blokaden opprettholdes og palestinerne daglig utsettes for rasisme er det lett å miste motet. Men vi må ikke gi opp!

For ikke så lenge siden uttalte det israelske forsvaret at Gaza-krigen var vellykket. En krig hvor 1300 mennesker mistet livet kaller de vellykket. I seg selv er det nok til å miste motet, såvel som troen på menneskeheten.

Fra 1948 til 1994 praktiserte myndighetene i Sør-Afrika en politikk som ble kvalifisert som apartheid. Befolkningen ble inndelt i rasekategorier, hvor enkelte hadde flere og bedre rettigheter enn andre. Det samme skjer i dag. Ikke i Sør-Afrika, men i Israel.

Palestinerne blir utsatt for rasisme daglig. Under merkelappen “forsvar” kjører Israel en offensiv mot palestinerne som er umenneskelig. En apartheid-mur som ikke skiller Israel fra Palestina. Muren skiller palestinske byer, familier, kolleger, venner og arbeidere fra å komme seg på jobb. DETTE er rasisme.

De som mener vi skal stå og se på at et helt folkeslag undertrykkes og okkuperes er feige. For å oppnå en mer rettferdig verden må vi komme med harde og effektive tiltak. En kommunal boikott, med sikte på en nasjonal boikott må til. Når man i sin tid boikottet Sør-Afrika var det ikke et spørsmål om etnisitet eller religion. Det er det ikke i dag heller (i Israel). Det handler om grunnleggende menneskerettigheter!

Israel har jo brutt en rekke FN-resolusjoner!

194; om flyktningenes rett til å vende tilbake til hjemlandet og rett til kompensasjon.

242; om fullstendig tilbaketrekning av israelske styrker fra de okkuperte områdene.

338; som garanterer palestinernes rett til selvbestemmelse.

446, 465; som fordømmer israelske bosetninger som illegale.

478; som erklærer Israels annektering av Øst-Jerusalem ugyldig.

Jeg har ingen verdens ting mot jøder eller den enkelte israeler. Dette handler om staten Israels okkupasjon. Og det vil koste å bo i en okkupantstat så lenge okkupasjonen pågår. Jeg ønsker en boikott av Israel for å få slutt på okkupasjon og krig – til sikkerhet for israelere og palestinere.