Første skoledag

Eirik Faret Sakariassen, bystyrerepresentant (SV)

Denne uken har mange unger begynt på skolen. Jeg husker selv spenningen og nysgjerrigheten fra første skoledag.

Det å begynne på skolen er en av milepælene i livet. Skolen er den viktigste plassen for å skape gode samfunnsborgere og å utjevne forskjeller. Fellesskolen er den beste medisinen mot klasseskiller. Og store klasseskiller og forskjeller er skadelig for hele samfunnet – ikke bare for de fattigste.

SV tenker stort om de små! Grunnlaget for morgendagens samfunn skapes i skolen og barnehagen i dag. Nå har nesten alle barn gått i barnehage før skolestart. Barnehageplass er en rettighet for alle barn, og prisen er redusert. Neste steg må være å øke kvaliteten på tilbudet i barnehagen.

Skolehverdagen er oppstykket for de minste. Først en kort skoledag, så mange timer i SFO hvor aktivitetstilbudet varierer. SV mener vi får mer læring med en skoledag som henger bedre sammen, med nok tid til fag, spisepause og fysisk aktivitet.

Mer av leksene bør kunne gjøres unna på skolen. Når skoledagen utvides blir det mindre tid i SFO og lavere foreldrebetaling. Samtidig må kvaliteten på SFO bli bedre, blant annet ved å samarbeide med kulturskolen og andre fritidstilbud. Målet er bedre læring og trivsel for barna, og en enklere hverdag for foreldrene.

Opplevelsen av å mestre noe er nøkkelen til å få lyst til å lære mer. Hvis alle elever skal oppleve mestring, må skolen arbeide mer variert enn i dag. Ikke alle elever lærer best av bare å lese en lærebok. Spesielt viktig er det å sørge for en mer praktisk, variert og motiverende ungdomsskole. Derfor innfører vi nå valgfag i ungdomsskolen.

For SV henger læring, mestring og trivsel sammen. Vi må ta bedre vare på barns lærelyst. Da er ikke flere prøver og tester veien å gå. Det er mye viktigere å sørge for nok lærere, slik at hver enkelt elev blir sett. SV vil sikre at det blir færre elever per lærer, gjennom en nasjonal bestemmelse om ressurser til skolen. Samtidig må lærerne få bruke mer av sin tid på undervisning, og økt mulighet for faglig påfyll gjennom etter- og videreutdanning.

Fortsatt er det slik at for mange elever ikke lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og at elevenes foreldrebakgrunn i stor grad avspeiles i resultatene deres. SV mener mange av svarene på disse utfordringene ligger i en variert heldagsskole for de yngste. I en utvidet og variert skoledag som tar hensyn til at elever lærer forskjellig, vil det være lettere å møte utfordringene til hver enkelt elev. I heldagsskolen er det rom for et mer helhetlig kunnskapssyn.

Det er flere steder i landet gjennomført forsøk med heldagsskole som viser gode resultater. Gjennom å veksle mellom undervisningstid og aktivitetstid kan man organisere skoledagen bedre. I heldagsskolen er det rom for fysisk aktivitet, kulturtilbud og leksetrening før, etter og mellom undervisningsøkter. Det gjør at lærernes tid utnyttes bedre, og sikrer at SFO-ansatte kan bidra gjennom hele skoledagen. Dermed øker deres muligheter til større og stabile stillinger, og dagen blir mer variert for de minste skolebarna.

Det er SVs mål at dagens frivillige leksehjelptilbud skal inngå i en ny og variert heldagsskole slik at alle barn inkluderes og får bedre utbytte av skoledagen. Det gjør det også enklere å organisere skoleskyss.

Det er også et viktig mål for SV å øke lærertettheten. Regjeringsplattformen slår fast at det skal settes en nasjonal norm for maksimalt antall elever per lærer. Dette arbeidet må prioriteres høyt fremover. Utbyggingen av den varierte heldagsskolen må tilpasses tilgangen på kvalifiserte lærere. Endringene må også gjøres i tett samarbeid med lærerne, slik at kvaliteten på tilbudet blir best mulig. Det er avgjørende for SV at en heldagsskolereform har tillit hos lærere og foreldre.

Elevene har rett til et trygt og godt læringsmiljø etter opplæringsloven. Likevel opplever ca 5 pst av dem å bli utsatt for mobbing ukentlig. Det representerer et brudd på deres rettigheter, gir dårlig grunnlag for læring og kan få konsekvenser i mange år framover. Derfor har kunnskapsministeren gjort kampen mot mobbing til en av sine hovedsaker.

De som utsettes for mobbing er sårbare for psykiske lidelser og uførhet. Enda verre er utsiktene for de som aktivt begår overgrep: De er overrepresentert når det gjelder rusmiddelbruk og kriminalitet. Å forhindre mobbing handler om at elevene skal ha et godt arbeidsmiljø og oppleve trygghet i skolehverdagen, men det handler også om grensesetting overfor elever som ellers utvikler negativ atferd.

De viktigste tiltakene mot mobbing er de som settes inn før en mobbesituasjon utvikler seg: Gode relasjoner mellom elever og lærere, tydelige regler for akseptabel atferd, raske reaksjoner overfor ondsinnede handlinger. På dette området som de fleste andre, er forebygging det mest effektive. God klasseledelse er en nøkkel, og et satsingsområde både innenfor de nye grunnskolelærerutdanningene og i etter- og videreutdanning. I tillegg er den femårige satsingen Bedre læringsmiljø introdusert i skolen.

Mobbing er dessverre ikke et fenomen som lar seg avskaffe en gang for alle. Derfor er det nødvendig å ha kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot å utvikle et trygt og godt læringsmiljø for alle.

Jeg håper alle unger som nå har begynt på skolen får gode år, i trygge omgivelser og med flinke lærrere. Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s