Hva sitter jeg så igjen med etter å ha observert et valg i et fremmed land?

Vi sto søndag morgen klokka fem, foran et valglokale i San Salvador, med hundrevis av partiaktivister fra ulike fløyer som skrek mot hverandre, prøvde å overdøve motparten, brølte med megafon i ansiktet på hverandre og fnøs av hverandre. Det ble starten for og møtet med demokratiet i El Salvador. Da så jeg ikke lyst på hvordan resten av dagen skulle gå. Jeg diskuterte dette med en av de andre SVerne i delegasjonen. Jeg sa:

– Jeg syns det er ganske ille å utøve demokratiet på denne måten.

Hun svarte klokt:

– Husk, Eirik, at disse menneskene drepte hverandre før. Nå krangler de. Det er tross alt et fremskritt.

Dette satte i grunnen mye i perspektiv for min del. Fordi det er ikke riktig å sammenligne deres valg med de rolige valgene vi selv kjenner fra Norge. Deres måte å gjennomføre valg på må sees i lys av at mange har gjennomlevd en splittende borgerkrig. Mange av de som levde under borgerkrigen, 1980-1992, er i dag aktive i det politiske arbeidet. De har kjempet mot hverandre – nå samarbeider de om å gjennomføre et valg. Jeg syns det er vakkert.

De siste årene har valgene i El Salvador stadig blitt bedre. Små skritt i riktig retning. Det tar tid å bygge et demokrati.

Vi så også de som lettvint ville bøye reglene, eller som ikke tok valglovene på alvor. Det tar også tid å bygge respekt for hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for et demokrati. Også i Norge forekommer det feil, fusk og slurv i valg. Det må fortsatt forsvares.

Demokrati blir aldri perfekt. Allikevel er det vårt beste alternativ. Gjennom at hele folket kan delta kan folkets vilje skje. Jeg syns det er vakkert.

Vi har møtt mange som verdsatte vår nøytrale tilstedeværelse. For selv om vi har vært gjester av SVs søsterparti FMLN har vi vært uavhengige i vår gjerning som internasjonale valgobservatører.

Jeg har sett hundrevis av mennesker som lever i fattigdom. Som bor i skur med blikktak. Uten arbeid eller penger. Uten trygghet. Men jeg er overbevist om at alle mennesker, uansett situasjon, har drømmer og håp.

Jeg drømmer om en verden med reelt demokrati. Jeg håper på en verden hvor alle mennesker får like muligheter. Og jeg tror vi kan skape det – sammen!