Kjære ordfører, varaordfører, bystyre, kommunalstyrer, råd, Ungdommens bystyre, kontrollutvalg, bydelsutvalg, rådmann, direktører, administrasjon, politisk sekreteriat!

Noen har kanskje hørt rykter om at jeg er blitt kjøpt og betalt av Høyre, og gitt politisk gjennomslag med betaling i form av verv. Det er ikke sant. Men jeg har lovet Høyre støtte. Prisen var ikke verv, men at jeg fikk holde takk for maten-talen på julebordet. Takk, John Peter!

I grunnen syns jeg ordfører Christine Sagen Helgø viste stort mot da hun i god tro ga meg dette ærefulle oppdraget. Det kan bare skyldes at hun ikke kjenner historien om hvordan det gikk sist gang SVs gruppeleder hadde dette oppdraget. Det skjedde nemlig da Hallgeir Langeland var SVs gruppeleder, og ordfører Leif Måsvær ba ham takke for maten på formannskapets julebord i 1994. Det er 21 år siden, og ryktene skal ha det til at promillen også lå rundt 2,1.

Hallgeir hadde absolutt ikke lyst og hadde en plan, en god plan mente han selv. Planen var at talen hans skulle være så frekk og utidig at han aldri mer skulle få spørsmål om å holde flere festtaler i Formannskapet.

Hallgeir skreiv til meg:

Kvelden kom, og eg var jo nervøs. Det var ein hyggelig og overfladisk stemning som vanlig og så var det min tur:

Eg tog for meg adle dei 18 medlemmane utenom meg, person for person. Det var min oppfatning om koss arrogante og sjølopptadde mange av dei var, koss lite dei brydde seg om folk flest, om herseteknikkane ein del av mennene brukte, og mangelen på politisk gangsyn generelt sett. Eit forsøk på avkledning av heila elendigheten med dei, men meg sjølv unntatt sjølsagt.

Talen var over, og festen var klar for kaffi og avec. Så kom Arne Rettedal bort til Hallgeir og sa med glimt i øyet: Det var ein gode tale Langeland, men du får aldri holda den igjen!

Og nå er det min tur…

Siden sist vi folkevalgte var samlet til julebord her på Holmeegenes har det skjedd mye. Vi har alle drevet valgkamp, for eget parti og eget program. Velgerne ga i september sin dom, og kortene ble delt ut på nytt. Bystyrekortstokken har fått nye kort, både flere miljøkort og helt nye bompengekort. Noen færre blå kort, men dronningen er allikevel den samme.

Men for å få kabalen til å gå opp trengtes en ny joker – enten en grønn joker eller en såkalt blåblå joker. Og med FrP i kortstokken ble det fullt hus – og vel så det!

For min egen del er jeg glad for at kommunalutvalget har fått en ny knekt. Så selv om jeg har fire års fartstid i bystyret er jeg fersking i formannskapet og kommunalutvalget. Omsider har jeg begynt å bli vant til rytmen i arbeidet. Kommunalutvalget møtes hver tirsdag, og etter møtet utveksler vi spydigheter over rekesmørbrød.

Vi har også gjort noen viktige vedtak i det siste jeg tenkte jeg ville informere julebordet om. Vi gjør jo alt vi kan for å løse byens økonomiske situasjon. Derfor har vi iverksatt en del krisetiltak.

Vi starter før jul salg av brosteinen i sentrumsområdet. Med en kilopris på 124 kroner regner vi med å redde fjorten sykehjemsplasser.

Vi skal også selge vannet i Breiavannet. Til førti dollar fatet. Slik kan vi igjen sette på ovnene på Rådhuset.

Det tredje tiltaket er at vi skal selge ordførerkjedet. Det skal selges til Forus Næringspark, og så skal kommunen leie det tilbake. Det er mye mer kostnadseffektivt enn å eie det selv.

Til alle dere nye: gratulerer med vervet. Dere har mye kjekt i vente og mye spennende å lære. Dere vil sikkert glede dere like mye som meg over at bystyret har en egen klovn, Per Inge Torkelsen, selv om flere ligger an til samme forfremmelse. Og siden vi skal bevare den gode stemningen, nevner jeg ingen navn.

Til alle dere som trapper av: takk for den jobben dere har gjort for Stavanger by og innbyggerne!

Min politiske karriere startet i Ungdommens bystyre, der satt jeg da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående skole, og innimellom var ordfører Leif Johan Sevland innom for «å prate litt med ungdommen.» Et av høydepunktene for mange var at vi fikk gratis pizza. Mens vi sto og spiste kom Sevland bort. Han hadde fått med seg at jeg var ganske rød, og ville nok tulle litt med meg. Han pekte på pizzaen min og sa:

– Eg visste ikkje at du likte sånne amerikanske greier.

– Nå er det jo sånn at pizza er fra Italia…

– Jojo, Eirik; men de har i alle fall ikkje sånn i Sovjet og på Cuba!

Vi har ikke spist pizza i kveld, vi har hatt et veldig godt måltid i fellesskap. Flere godbiter av tradisjonell julemat som forrett, ande confit med rødkål, aspargesbønner, fløtegratinerte poteter og morellsaus. Til dessert fikk vi créme brûlée.

Vi skal også få underholdning av Atomic, byens eldste poporkester. Selv om flere med skrekk trodde det var flertallspartienes nye korps som skulle spille opp her i kveld.

Før jeg runder av vil jeg bruke tid på en liten takk. For når bystyret samles igjen i 2016 er ikke lenger Inger Østensjø rådmann i Stavanger kommune. Det kommer til å bli rart, for Inger er for mange av oss den rådmannen vi alltid har kjent. Jeg vil takke deg for den jobben du har gjort, i en krevende men spennende lederstilling. Og selv om du slutter trenger det ikke bety farvel, det kan være takk for nå. Husk at partienes nominasjonsprosesser til valget i 2019 starter i 2017, så det finnes mange muligheter videre!

Takk for et godt måltid, takk for en hyggelig kveld.

Kos dere videre!