Petit: Pinnen i mitt liv

Mange unger drømmer om å få seg hund eller katt. Jeg vokste opp i et hjem med allergi, og dermed ble den type husdyr uaktuelt. Da ble det ett alternativ igjen: pinnedyr.

Jeg husker ennå bilturen den dagen jeg som 10-åring satt i baksetet med mitt helt eget pinnedyr i et syltetøyglass med filt over toppen. Dette lille dyret skulle jeg passe på, som det ansvarsfulle barnet jeg var. Men det var ikke alltid like enkelt for en vimsete, ung gutt.

Ikke visste hverken mine foreldre eller jeg særlig mye om hva disse dyrene trengte. Mitt første pinnedyr kalte jeg Willy, etter min onkels country-idol Willie Nelson. Etter hvert fant vi ut at dyrene formerer seg helt på egenhånd, og legger i snitt tre egg til dagen.

Ganske raskt vokste antallet pinnedyr. For all enkelthets skyld kalte jeg dem alle Willy. I lerkebarken i terrariet (tørt akvarie) klekket det stadig ut nye Willyer, til min mors fortvilelse. De ble i raskt tempo veldig mange, og på det meste var de en koloni bestående av over 70 pinnedyr i et 10-liters terrarie.

For å holde bestanddelen ble barken med eggene periodevis samlet og fryst. Det var den mest humane måten å unngå overbepinning.

Spiller man musikk så danser pinnedyrene. Hvis du ikke tror meg, kan jeg anbefale en tur på youtube for å se det med egne øyne. Det var alltid like gøy å sette på radioen og se dyrene vugge fra side til side.

De elsket eføyblader og måtte vannes regelmessig med sprayflaske. Dette fikk jeg hovedansvaret for. Tidvis gikk det veldig bra, andre ganger mindre godt. Det jeg da lærte om pinnedyr var at de når de ble sultne så slåss de og beit av hverandre beina.

Da mine foreldre mente jeg over tid hadde gjort en for dårlig jobb med å passe på disse små skapningene, ble det besluttet at de måtte avlives. Til min store fortvilelse. Mine små venner ble hentet og lagt i en pose. Mens jeg gråt ble de avlivet med en bok. Min mor mener det var Jostein Gaarders Julemysteriet, jeg husker at det var Bibelen. Resultatet var uansett det samme. Det ble ingen flere pinnedyr for min del.

Willy: du var pinnen i mitt liv. Sorry at 10 år gamle Eirik gjorde en så dårlig jobb.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s