Du betaler for strømmen til utlandet

Siden 2012 er strømprisen i Norge doblet, fra 30 til 60 øre per kWh.

For en vanlig husholdning betyr dette en ekstra regning på 6000 kroner i året.

Hvorfor øker strømprisen?

I mange år har strømselskapene sagt at Norge har et kraftoverskudd. Fortellingen er at vi har for mye strøm. Ja, vi har faktisk så mye strøm at vi bør selge noe av den til utlandet.

Noen må snart forklare norske innbyggere hvorfor strømmen blir stadig dyrere, hvis det finnes så mye av den.

Faktum er at Norge ikke har et stort strømoverskudd, om man ser på hvordan prisen på strøm har utviklet seg. Folk vil ha strøm. Det har de ikke fått. De har fått en bløff om kraftoverskuddet.

Statistikken bekrefter dette. Det blir stadig mindre strøm igjen å bruke i Norge. Det er fordi en stadig større andel av norsk strømproduksjon går til utlandet. I 2010 var andelen strøm som gikk til utlandet på fem prosent. I 2018 er den på 13 prosent. I samme periode har den norske strømproduksjonen vært ganske stabil. Det betyr at det som er igjen til norsk forbruk har blitt mindre.

Fortellingen om kraftoverskuddet har bidratt til at Norge i dag har en rekke kraftkabler til utlandet, slik at vi kan selge noe av denne såkalte overskuddskraften til utlandet.

I dag har Norge fire kraftkabler som tapper Norge for strøm, og tre nye kabler planlegges og bygges, for å sende enda mer norsk kraft til utlandet. Kabelen som skal gå fra Tonstad og Flekkefjord til Tyskland er antakelig klar i 2019. En annen ny kabel til England skal være klar i 2021. Så planlegges det også en sjuende kabel, som skal gå fra Norge til Skottland.

Hvem betaler for byggingen av disse strømkablene? Jo, det gjør du og jeg. Det er en trippel regning du betaler.

Først betaler du for byggingen. Statnett er nemlig inne i mange av disse kablene. Bare kabelen mellom Tonstad og Flekkefjord koster nærmere 20 milliarder kroner, og halvparten av dette tar Statnett. Det tilsvarer rundt 3 700 kroner per husstand.

Deretter betaler vi i form av importerte strømpriser. Det skjer når selskapene kan selge strøm til land hvor strømprisen er høyere. Da må du og jeg betale mer for strømmen i Norge.

Til sist stiger regninga fordi det blir mindre strøm i Norge.

Det betyr at utenlandskablene er en trippel whammy for deg og meg: Først skal vi betale for byggingen. Deretter får vi dyrere strøm av dem. Og tilslutt får vi mindre strøm i Norge av dem, som gjør at prisen på strøm stiger enda mer her til lands.

Det er litt for mange politikere som ikke skjønner hva dette betyr for folk flest. I tillegg til strømprisen kommer nettleia. Den øker nå drastisk i mange selskaper, for å finansiere den opprustningen som skal gjennomføres på strømnettet de neste årene. De neste årene skal det rustes opp tilsvarende en regning på 6000 kroner i året for hver eneste husholdning i Norge.

Det er bare å summere. Og som kjent: Størrelsen på strømregninga er uavhengig av hvor mye du tjener.

Eirik Faret Sakariassen,

sentralstyremedlem, SV

3 kommentarer om “Du betaler for strømmen til utlandet

  1. En kan jo få sjokk av mindre et hopp fra 2500 til over 5200 det svir for en pensjonist i et litt eldre hus.

    • Problemet, Kvilhaug – er at det han skriver, ikke er sant. Fakta er at strømprisene har vært lavde de siste årene. Og strømprisen er IKKE 60 øre pr år.
      Utrolig et en politiker som skal gå for en ordførerstilling, basere seg på ren svada og demagogisk bløffmakeri.

  2. Innlegget er fullt av vrangforestillinger fra en mann uten kunnskap om kraftsystemet. Fake news med andre ord.
    2010 som nevnes var et år med lite nedbør/tilsig, et såkalt tørrår. Vi eksporterte da 6,8 TWh mens vi importerte hele 14,3 TWh, altså et kraft-underskudd på 7,5 TWh. Det blir da helt meningsløst å skrive at vi eksporterte bare 5 %, det viser total mangel på kunnskap.
    Du og jeg betaler ikke for kablene. Investeringen betales av inntektene over flere år. Overskudd går til fradrag på Statnetts tariff. De 4 kablene til Danmark har siden 1976 (de første kom da) sørget for eksport av overskuddsproduksjon i våtår og import i tørrår. Sammen med overføringslinjer fra Sverige har de dekket oss mot strømmangel og rasjonering i år med lite nedbør

Legg igjen en kommentar til Bjørn Halvor Enciso Kvilhaug Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s