Et rød-grønt Norge #8: Velferd 2

En måte å bedre velferdsnivået. En av dem er å gjøre skatteendringer. Hele ideen bak de rød-grønnes skattepolitikk er at den skal være sosial. Det vil i relitetene si at de som er rikest skal skattes mest, til fordel for at de som har mindre å «rutte med» skal betale mindre til fellesskapets beste. Formueskatten er redusert eller helt borte for småsparerne. Men for dem som reelt sett er rike er den økt. Sammen med lavere innslagspunkt for toppskatt og innkreving av skattegjelda fra rederne, så ser vi klart at det er en sosial fordelingsprofil.

Samlet sett er skatte- og avgiftsnivået økt med 12 milliarder kroner sammenlignet med Bondevik II-regjeringen. Årlig brukes disse pengene til å løse velferdsoppgaver.

Lavtlønnede personer skal slippe å betale formueskatt som følge av at bunnfradraget er økt. Med et rød-grønt Norge betaler 300 000 færre formueskatt enn i 2005. Til gjengjeld betaler landets rikeste mer, som et resultat av at formueskatten på aksjer har økt med 50 % . Gjennomsnittlig betaler hver av de hundre rikeste 3,3 millioner kroner i formueskatt. Man er ikke berettiget til å syte over skatter, når man har en økonomi som tilsvarer fattige lands statsbudsjett.

Bunnfradraget er økt fra 151 000 til 350 000 kroner. Og for ektepar fra 151 000 til 700 000.  Småsparerne  slipper da å bidra like mye som de rikeste her hjemme.  Over halvparten av de 300 000 tidligere nevnte er pensjonister. 890 000 har fått skattelettelser som følge av økningen av bunnfradraget.

Totalt sett

De med lave inntekter får svært moderert skattelettelse, de med middels inntekter har tilnærmet uendret skatt mens de som har høyest formue øker kraftigst. Slik sikrer man en sosial skattepolitikk som finansierer offentlig velferd!

5 kommentarer om “Et rød-grønt Norge #8: Velferd 2

  1. Jeg finner det igjen fascinerende at sosialistene skal kjeppjage rike individer og bedrifter. Hva har de noengang gjort mot dere utenom å faktisk skaffe arbeidsplasser og et bedre tilbud for folket?

    To tax the community for the advantage of a class is not protection: it is plunder.
    Benjamin Disraeli

  2. Gjør det noe om vi skatter utbytte til de rike? Sikker på at de ikke klarer seg like bra uten beskatning.

    «»

    – Noen samler på biler
    – Andre kjøper egne øyer og ferieperler
    – De arrangerer koslige fester Dagbladet og Vg gjerne rapporterer fra.

    Alt dette kommer samfunnet til gode?

    Jeg er enig i at de skal ha mer, men jeg er også enig at de skal beskattes mer prosentmessig. Posisjonen de har fått er nemlig et utfall av kombinasjonene: mot, riktig oppvekstmiljø (utdanning) og flaks, (+ kanskje en god foretningside).

    … De glemmer at det finnes et enklere liv, i hvertfall mangen av dem. Er sikker på at det er mangen tusentalls mennesker som kunne levd på et rikt menneskes overflod.

    Så hvorfor tillater vi ikke oss selv å la dem få leve på noen kvadratmeter mindre hytteareale?

  3. er helt enig at de som har en overflod av velstand skal gi mer enn en som de ligger unger g2, det er logisk men når skattepolitikken blir lagd opp sånn at vi driver nye bedrifter ut av landet og mange av de eldre tunge gigantene så tjener det Norske folk ingen verdens ting på det(ja jeg tenker nok på han sure gamle med 2 stk. blondiner til døtre). De arbeidsplassene kunne Norge sikkert klart seg med tror du ikke…

    Nå er der mange som faktisk har startet ifra scratch og klart å bygge svære bedrifter. Ta Aarbakke feks. han begynte allerede når han var en liden unge å spare opp han. Kjøpte tilogmed faren sin ut av bedriften sin. Han gir tilbake og mange andre bedrifter gjør det samme.

    Til slutt så er det jo betenkelig at det finnes lærere som betaler toppskatt synes jeg. Noen yrker burde faktisk få litt annen behandling.

  4. «De arbeidsplassene kunne Norge sikkert klart seg med tror du ikke…»

    Nå er det slik at selvom vi har stanset privatiseringen og gjør lite med skattereformene, så synker arbeidsledigheten veldig hurtig(den har sunket med 200 000 siden regjeringsskifte
    ( http://www.ssb.no/arbeid/ )). Dette er fordi vi bruker penger på fylkene og kommunene og da bedres kårene til nettopp denne yrkesgruppen du framstiller i eksempelet ditt (læreren)

  5. Selvfølgelig synker arbeidledigheten når kommunene tilrettelegger for flere bedrifter. Men når regjeringens skattepolitikk gjør at det ikke lønner seg så kommer færre bedrifter til å ønske å være her.

    Men vi ser jo at tilogmed når det kommer til kommuner som gjør det bra økonomisk sett så vil regjeringen kun ta fra de det de har fortjent for så å gi de til småkommuner som ikke klarer på egen måte å opprettholde sitt eget budsjett uten støtte.

    Foreslår egentlig å legge ned de kommunene som ikke er levedyktige og heller slå sammen flere kommuner. Da blir vi kanskje og kvitt fylkeskommunen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s