Dette er Johan Sverdrups velvalgte ord. Han er kjent som «den norske parlamentarismens far», statsminister (Venstre) og tidligere redaktør av Verdens Gang. På den tiden så var nok stoffet mer interessant og mindre kroppsfiksert.
«… i det øieblikk at al magt og kraft samles i her i denne sal til afgjørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggender, går der en stor vækkelse ud over landet (…) Der kan ikke længer regjeres uden Stortinget, der må regjeres med Stortinget.»
Det var dette han opprinnelig sa. Men det har i senere tid blitt kortet ned til «Al magt i denne sal». Jeg tenkte jeg ville bruke litt tid og bloggplass til å fundere over nettopp dette utsagnet.
Fordi på mange punkter er jeg nok svært uenig med Sverdrup. Vi har vært vårt syn på hvordan samfunnet og maktstrukturene bør være. De ideologiske forskjellene mellom høyre- og venstresiden er stor. Men også de ideologiske forskjellene på venstresiden skal sies å være store.
Som sosialist jobber jeg mot et sosialistisk folkestyre. Demokrati betyr folkestyre. I dag så mener jeg demokratiet praktiseres til en viss grad, men at vi kunne ha vært mye bedre på det området. Folket inkluderes for lite i spørsmål som angår deres hverdag. Samfunnsdebatten anonymiseres, gjennom internett. Saklighet er ikke lenger et krav. Politikerne lytter ikke godt nok og får «monopol på vettet». Dette skaper politikerforakt, som skaper avmakt og mistillit som skaper ubalanse i det demokratiske systemet.
Politikere burde ønske å lytte til sine velgere. Og her kommer jeg tilbake til Johan Sverdrup. For jeg mener han analyserer situasjonen feil når han sier at all makten ligger i denne sal (Stortingssalen). Makten ligger ikke der, den ligger i hver stemmeurne, hvert stemmekort og hver persons personlige politiske overbevisning. Tillitten legges i den salen, og den brytes i den salen.
Politikerforakt er ikke dumt for alle. Den er bra for FrP. FrP deltar i forakten. De tar side med de som føler seg utelatt fra samfunnsdebatten. Det er en ting norske medier ikke greier. De lytter ikke til de mennesker som fortjener et lyttende øre. De hører på rike, hvite menn i dress, som klager over skatt. Er virkelig skattenivået den viktigste saken? Eller er det økende fattigdom, matkrise, klimakrise, voldtekter, selvmord, sykehuskøer, psykisk helse, undertrykkelse, statlig rasisme, globalisering og imperialisme og maktkonsentrasjon hos EU.
All makt samles ikke i den sal. Makten ligger i folket. Et av de mer kjente, politiske sitatene er «Et folk skal aldri frykte sin regjering, det er regjeringen som skal frykte folket». Det er kjent fordi det er så inderlig riktig. Politikerne skal aldri føle seg trygge. De skal svare for folket, holde landet ved like og huske på hvem de representerer når de stemmer over en sak. Det menneskelige perspektiv er noe jeg stadig etterlyser.
Et Stavanger for alle! 
Siden det er Stortinget som vedtar lover så er det riktig at mesteparten av makten skal ligge der, jeg føler at det blir mer et spørsmål om mandater.
Hvis folkeavstemning i enkeltsaker ble lovfestet til at de måtte tas til følge av Stortinget så ville man kommet langt i oppfylle dine ønsker hvis jeg tolker deg rett, men makten forlater egentlig ikke salen på grunn av det.
Alle saker er viktige Eirik om det er skatt eller om det er kriminalitet. Du sier at velgerne burde ha mer å si, «De hører på rike, hvite menn i dress, som klager over skatt.» Er ikke også disse velgere? Er de mindre verdt for samfunnet fordi de er rike? Ha i bakhodet at det er disse som skaper rikdommer for landet. Vi må og tilrettelegge for de, for uten de så kommer ikke de fattige tilå kunne få arbeid.
MEN DE ER DE ENESTE SOM KLAGER!!! Jeg vil spy! Jeg vil høre andre velgere. Velgere som har en vanskelig hverdag, som har det tøft, som trenger hjelp. Du skjønner godt hva jeg mener. Forskjellen på meg og deg, Jørgen, er at du står opp for disse menneskene. Mens jeg stiller meg opp for de som er svakere stilt i dette samfunnet. Og jeg vet hva jeg synes er en god prioritering.
Du kjenner meg såpass at jeg stiller opp for alle som ønsker å ta et stanpunkt. Alle som kan og vil engasjere seg for sin fremtid.
Mitt største ønske her i livet er at, uansett politisk tilhørighet, alle i Norge og alle andre land går til urnene og avgir sin stemme med full viten av hva det partiet står for. Utopi? Ja det er nok det, men det er noe å kjempe for.
Alle har mulighet å engasjere seg i Norge. Om det er politisk eller igjennom et annet forum så kan de. Det er dette som utgjør den største forskjellen mellom rike og fattige. De rike har noe å tape derfro engasjerer de seg for å kunne beholde det de mener de fortjener. De fattige har ikke behov for å kjempe fordi at staten gir de det de trenger. Jeg vet for jeg satt i den fellen en god stund.
Her bommer du litt da. Hvis du tar for deg sakssammenhengen Johan Sverdrup sa dette i, så handler jo dette om at Stortinget skal ha makten og kontrollen over regjeringen og kongen.
Allerede før Venstre innførte parlamentarismen, hadde man valgdemokrati. Og folk ble stemt inn og ut.