Tidlig i denne uka skulle jeg på kino. I forkant spiste Jørgen (UH), Kyle (FrP) og jeg (dette bør du vite!) kinamat. Så dro vi til Consensus, og preika med sosialister og kapitalister. Det var en artig forsamling.
Men, når klokken nærmet seg kinotid dro Kyle og jeg til kinoen. Den er 51% eid av kommunen. I mangel av andre filmer – grunnet at alle var utsolgt – gikk vi på X-files.
The X-Files: I Want to Believe
Filmen hadde mange morsomme poenger, men en tynn historie. Men: denne bloggposten har et poeng. Det er ikke et forsøk på å kaste bort tiden din, kjære leser, med å fortelle om min trauste hverdag.
Hovedpersonene skal møte FBI. De må vente utenfor et rom. Dette er en del av scenen:
Kyle ser selvsagt ikke humoren med dette. Jeg ler høyest av alle i hele salen. Det var et fantastisk øyeblikk!
Genialt…
Ikke sant vel :-)
HAHAHAHAHAHA!
Genialt festlig!
Og forresten, jeg er da vel ikke bare RU, men litt UmEU-blogger også? ;)
I was there too… Du må huske meg.
Men bare litt, Arnfinn :P
Hvordan kunne jeg glemme deg, Alexander. Du prøvde jo å mate meg med chips…
Vel så mye som Haga er SU-blogger. ;)