Tidlig i denne uka skulle jeg på kino. I forkant spiste Jørgen (UH), Kyle (FrP) og jeg (dette bør du vite!) kinamat. Så dro vi til Consensus, og preika med sosialister og kapitalister. Det var en artig forsamling.

Men, når klokken nærmet seg kinotid dro Kyle og jeg til kinoen. Den er 51% eid av kommunen. I mangel av andre filmer – grunnet at alle var utsolgt – gikk vi på X-files.

The X-Files: I Want to Believe

Filmen hadde mange morsomme poenger, men en tynn historie. Men: denne bloggposten har et poeng. Det er ikke et forsøk på å kaste bort tiden din, kjære leser, med å fortelle om min trauste hverdag.

Hovedpersonene skal møte FBI. De må vente utenfor et rom. Dette er en del av scenen:

Kyle ser selvsagt ikke humoren med dette. Jeg ler høyest av alle i hele salen. Det var et fantastisk øyeblikk!