Det begynner å bli mer stridigheter innad i den rød-grønne regjeringen. Det er viktig at alle partiene tenker på hvorvidt sine interessert på en god måte ivaretas i regjeringssamarbeidet. Nok en gang har SV måttet vike for Arbeiderpartiets vrede.

For oss som utgjør grasrota i SV kan regjeringssamarbeidet være vanskelig. Det å kompromisse på noen av de mest sentrale spørsmålene er ikke bare bare. Først var det Mongstad. Så var det Afghanistan. Og nå: asylpolitikken.

SV er i utgangspunktet et parti som har to bein: miljø og antikrig. Gjennom denne regjeringen så er disse på en måte overkjørt. Og nå ser det ut til å også gjelde solidariteten. Da blir det nødvendig å stille seg spørsmålet: hvor er det best for SV å være den neste perioden?

Så må dette igjen måles opp med om det er verdt det for landets del. Jeg er en av dem som mener at Norge de siste fire årene har begynt gå i riktig retning. Men det nytter ikke når SVs intergritet overkjøres. Den mest ideele situasjonen (etter rent flertall for SV) er at vi blir større enn vi er i dag. Vi burde kunne måle oss mot Ap. Si at vi får to-tre statsråder til. Da begynner det å ligne noe.

SV er jo i bunn og grunn et opposisjonsparti. Om vi kan være i opposisjon men samtidig sette agendaen i den offentlige debatten så vil det være en heldig situasjon. Men nå trenger ingen så tvil om hva jeg sier: vi går til valg på å vinne makten videre. Men det vil bli avgjørende hvordan valgresultatet er proporsjonert. Arbeiderpartiet kan ikke bli for store. Da må vi kompromisse på ting vi burde holde oss for gode til.

Det betyr: er du en av dem som mener et rød-grønt Norge er bra? Det kan bli bedre! Med et større og sterkere SV i regjering er dette mulig. So go ahead, vote for us!