Jens´ midtlivskrisepakke

2340340656_8e655388dc_o

Landets statsminister, Jens Stoltenberg, ble 50 år i går. Laffen (baksiden på VG) sa det godt, på søndag: «I morgen er statsministeren vår 50 år. Håper han ønsker seg krisepakker!»

Men i den anledning blir det interessant å tenke litt over det. Hva er den neste krisen Jens kommer til å skape? De sakene som lager oppstyr her til lands er jo de sakene hvor Jens tvinger sakene gjennom. Handlekraftig, som han jo er. Det er synd å si, men de sakene hvor Jens er handlekraftig er de sakene hvor han overstyrer de andre partiene i regjering. SV har lidd mange tap, det samme gjelder Senterpartiet.

Det rare med Jens er hans unike måte å fremstå på radikal, på tross av at han ikke er det. Magnus Marsdal slo fast i boken «Mannen uten egenskaper og andre problemer med norsk politikk» at Jens Stoltenberg er sosialliberalist. Tenk over det. Egentlig så er jo Arbeiderpartiet i stor grad sosialliberalister. Noe som er ganske ille. Sosialdemokrati er nå en ting. Det er på langt nær perfekt, men det er vitterlig bedre en sosialliberalisme.

En interessant utvikling er forskjellen fra Stoltenberg I til Stoltenberg II. Hva skjedde egentlig der? Opplevde Jens rett og slett en liten midtlivskrise? Skjønte han at høyrepolitikk er upopulært? Men hva er mer upopulært? Høyrepolitikk forkledd som venstrepolitikk. Løgn er kvalmt. Og for å være helt ærlig blir jeg ofte en smule dårlig av Jens.

D-dagen for Det norske arbeiderparti kom i 2001. Jens hadde brakt partiets valgresultat så lavt som det ikke hadde vært siden 1920-tallet. Da innså sosialliberalisten Stoltenberg at privatieseringen av Statoil og andre tiltak for å deregulere markedet ikke lønte seg i lengden. Men han er nok fortsatt sosialliberalist – og skrekkelig klar over det!

Har vi opplevd radikale Jens så langt, i regjeringsperioden? Mitt svar er nei. Og hvordan tar folket det? Overraskende bra. Han er jo et samlingspunkt for norsk høyre- og venstreside. På den ene siden er han jo (historisk sett) for å slippe private krefter til. Mens hans sosiale profil har jo ingenting på høyresiden å gjøre. Om man velger å tro det, eller ei, mistenker jeg at Stoltenberg sosiale samvittighet er stor. Men hans evne til å sette seg inn i det, ble nok kvelt av å komme fra et hjem hvor hans framtidsutsikter var lagt frem allerede. Faren som tronet på Ap-toppen, med utdanning som sosialøkonom og som alltid har levd et godt liv. Mannen har aldri hatt det vanskelig. Han tilhører overklassen, men skal være en representant for arbeiderklassen. Lett gjennomskuelig, om man holder et kritisk blikk på ham. Det gjør desverre alt for få.

Men det er vel ikke uten grunn at Jens er ønsket som statsminister av flertallet av folket. Uansett hvilke partier som vinnr valget, folket vil ha Jens. Men Jens, hva vil du de neste 4 årene?

Får vi en ny midtlivskrise fra Stoltenberg? Eller kan dette avverges om noen gir ham en midtlivskrisepakke?

P.S. Jeg vil også nevne Høyres gave til statsminister Stoltenberg; de gir ham en vin anno 2000 – fordi de likte ham mye bedre i 2000

3 kommentarer om “Jens´ midtlivskrisepakke

  1. Verken Jens eller Ap er noen særlige sosialliberalister, spør du meg. Sosial- vil tilsi at man ønsker kollektive ordninger, men Ap og den rødgrønne regjeringen spiller høyresidens spill ved å utforme politikk som bare skal hjelpe de aller svakeste. Liberalister slipper til private aktører, mens Ap og de rødgrønnes politikk stort sett har handlet om å kutte i offentlige tjenester eller å overføre ansvar til private (stort sett via anbudsrunder), men tilbudet har ikke blitt utvidet. Dette er vanligvis politikk som skal bidra til å få folk til å velge private alternativ (så sant de har råd til det), men markedene har ikke i stor grad blitt deregulert, så det fins ikke flere private alternativ å velge mellom.

    Det hele slår meg som halvhjerta høyrepolitikk. Ap har vel gitt opp å kjempe som et parti på venstresiden, og prøver heller å føye seg inn under politikken til en viss union de selv har mye tiltro til, i et håp om at det er veien mot et mer moderne Norge. Hvordan det gagner SV å sitte i regjering med et slikt grunnlag, skjønner jeg lite av – at det er vettugt å føre en kamp for et bedre styringssett innad i systemet, hører vi nok av fra EU-tilhengerne.

  2. Slik eg sér det, kann valet ganga tri leider:

    1. Jens Stoltenberg som statsminister.
    2. Ei borgarleg regjering.
    3. Eit sterkt grønt parti.

    Berre det siste er det noki von i. Røysta dei grøne!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s