Videre i den EU-skeptiske føljetongen kommer, som lovet, en bloggpost om miljø. Se den skrekkelig dårlige miljøvideoen under:

Det er fint og flott at EU har fine klimamål, men det er viktig å se en helhet i sin egen politikk. Å kjempe for frihandel er dumt om man vil jobbe for å redusere klimautslippene – fordi frihandel forurenser!

Som følge av EUs frihandelspolitikk har utslippene av karbondioksid (CO2) økt med 30 % fra 1990 til 2004. Hvordan vil man endre retning for å nå sine egne mål?

Land i EU risikerer at EU fjerner miljølovgivninger, om disse bryter med deres friheter. Dvs. om Danmark vedtar at man ikke kan ha biler som slipper ut så og så mye, vil EU dømme dette ulovlig. Den selvstendige, demokratiske muligheten til å bestemme over sin egen miljøpolitikk er borte.

EU har laget et system for handel med utslippsretter til CO2, et såkalt kvotesystem. Den tanken er for så vidt god, problemet er bare at EU har delt ut over 90% av kvotene gratis. Dessuten har man delt ut svært mange kvoter. Til sammen har det ført til at kvoteprisen er svært lav. Dermed bidrar ordningen i svært liten grad til å kutte utslippene.

Norge har valgt å innføre EU sitt kvotedirektiv, men har gjort noen endringer. Blant annet deler vi ut færre gratiskvoter, 80% i stedet for 90%. Fra 2012 skal Norge dessuten ikke dele ut gratiskvoter lenger. Det norske kvotesystemet er ikke bra, men det er i hvert fall bedre enn EU sitt. Dersom vi hadde vært med i EU, måtte vi ha fulgt EU sin felles politikk. Utenfor har vi frihet til å gå litt lengre.

Frihet til å ta miljøet på alvor:

• Vi har en egen stemme i FN-forhandlingene om miljøsaker
• Vi kan styre landbruk og fiskeripolitikken selv, områder som er viktige for miljøet
• Vi kan legge ned veto mot EØS-direktiver som skader miljøet