De siste ukene har det skjedd mye (forholdene tatt i betraktning) i den globale midtøsten-debatten. Israel sier sitt, USA sier sitt, så sier Israel noe litt annet enn før – hvor ender dette?
Mens det har vært rolig i de palestinske områdene den siste tiden, er verdensdebatten interessant å følge. Etter Gaza-krigen har det nok blitt en annen bevissthet i forhold til konflikten. Den viste klart og tydelig hvor forskjellige styrkeforhold vi opererer med i nettopp denne konflikten.
Det omtrentlige endelige tallet på døde etter Gaza-krigen er 1259 palestinere (FN melder at over halvparten av disse var sivile) og 13 israelere (hvor 3 var sivile). Hvem som sto sterkest kan ingen stusse ved.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu mente Israel kunne akseptere en palestinsk stat – om den var demilitarisert. En stat uten rett til sin egen hær. Personlig synes jeg det er vanskelig å bestemme seg i spørsmålet om militæret. For idealisten i meg vil ønske at (i en drømmeverden) var det ikke behov for noen hærer i verden. Men det verdenssamfunnet vi i dag har, med så mange motstridende interesser krever at man har hærer. Men da må formålet være å beskytte, ikke krige for å beskytte sine egne interesser.
Vi vil leve med dere i fred som gode naboer, sier Netanyahu.
Det ønskelige må jo være en fredelig løsning. Men okkupanstaten Israel kan jo ikke på ramme alvor mene at de er berettiget til å stille krav til Palestina.
Vi har både hørt Israel si at de ikke går med på en to-statsløsning og nå at de gjør det. Her er det noe som ikke stemmer, og noen av de israelske ministrene taler usant. Jeg håper det kommer en løsning i løpet av et par år – for det har det palestinske folket fortjent!
Et Stavanger for alle! 
Tror nok mange av de israelske ministrene vil ha en tostats-løsning, spørsmålet er jo hvilken tostatsløsning. Er så drøyt av Israel å foreslå en løsning som de vet palestinerne ikke kan godta, for å så si at det er palestinerne som ikke vil ha en løsning..
En palestinsk stat uten et militær (i tillegg til et politi uten våpen?), uten faste grenser og med nesten en halv million settlere er et tulleforslag fra Netanyahu!
Jeg håper på det samme som deg, Eirik. Men håper blir stadig mindre..
Det er kanskje ikkje så tvetydig likevel, Eirik. Betingelsen om at den palestinske staten må vera demilitarisert er for det første ikkje nokon urealistisk løysing, særleg ikkje på lengre sikt, og det er nok Netanyahu meir enn klar over. Det er nok derfor han faktisk seier noko slikt sjølv om han i grunnen er imot. Og sjølv om det skulle komma til det stykket at det kunne skje, om enn for ein kortare periode, tyder jo ikkje det at sionistane set seg andre mål på lengre sikt.
Det er berre diplomatisk piss når dei hevdar dei vil gå med på ein palestinsk stat. Israel har all interesse av å halda seg inne med leiarane i verda ved å framstå som løysingsorienterte. Dei snakkar alltid om «diplomati» og «fredssnakk,» og kamuflerer dei verkelege måla sine, i denne verda kor dei vert konfrontert med ei stadig sterkare boikottrørsle som utgjer eit reelt trugsmål for sionistane sine planer for Israel.
Stine Renate seier det kanskje best: Det er eit tulleforslag.
Det utrulege er berre at viss det likevel skulle komma til stykket at Palestinarane hadde fått krav på ein symbolsk stat utan militærmakt eller andre goder, hadde pro-israelske krefter sagt til verda: «Sjå! Sjå kor diplomatiske Israel er, til etterfølging! Tenk om palestinarane også var så fleksible, og faktisk imøtegjekk Israel *litt*?»
Og alle veit kva som ville skje vidare: Palestinarane ville halda fram kampen mot okkupasjonen, boikottrørsla ville halda fram med å kritisera Israel, og Israel ville halda fram med å «forsvare» seg (*blunk, blunk*) og rettferdiggjera framhaldt okkupasjon, utreinsking, kolonisering og terror i Palestina.