Dette er en provoserende tittel, men du vil forstå mer ettersom du leser. Dagens samfunn er grunnleggende urettferdig. Kvinner tjener om lag 85 % av hva menn tjener, og dette gjelder Norge. Allikevel skjer lite – eller ingenting. Det finnes en fin sang, som vi ofte synger i SU. Den heter På veg, og et av versene oppsummerer godt:
Folket skal seire,
det kan ikke beseires!
Og de som blir holdt nede
skal få seieren til slutt.
Men halve menneskeheten
kan aldri selv bli fri
når resten av den tvinges
til et liv i slaveri.
Her er det siste del av sangen som er den viktige. Nå er det vel å ta litt hardt i å si at norske kvinner «tvinges til et liv i slaveri.» Men det har vært slik, her også. Men her sies det at for at kvinnene må frigjøres for at alle skal bli frie.
Men tilbake til tittelen. Jeg er egentlig mot kvotering. Men hvorfor? Jo, fordi jeg mener det burde vært unødvendig. For målet i seg selv er ikke kvotering, målet er likestilling. For å bryte opp fasstivnede kjønnsroller, må vi bruke harde virkemidler. Kjønnstyranniet veltes ikke av seg selv. Et morsomt perspektiv innenfor kjønnsdebatten er de beinharde markedsfundamentalistene som mener at markedet selv retter opp skeivdelingen. Men her kommer det et åpenbart spørsmål til dem: hvis det ikke har skjedd før, hvorfor skal det da skje nå?
Så jeg er ikke mot bruken av kvotering som virkemiddel for å komme nærmere et likestilt samfunn, men jeg gleder meg til den dagen kvotering ikke er nødvendig fordi kvinner tildeles en naturlig del i samfunnet – og ikke skal måtte kvoteres inn i styrer, verv og yrker.
Kvotering går begge veier, og mannskvotering må også til i blant. Men som hovedregel er det kvinner man omtaler når det gjelder kvotering. Grunnen til det er åpenbar – det er de som opplever de største forskjellene.
Likestilling av menn og kvinner er en viktig sak i dagens samfunn, og det vil bli en viktig sak i valgkampen i 2009. Da står spørsmålet om likelønn eller ingen likelønn. De fleste partier (med unntak av Venstre og FrP) kommer trolig til å gå inn for en likelønnspott – men om viljen er like stor blant alle, det er jeg mer skeptisk til!
Et Stavanger for alle! 
Helt enig! Har møtt en del rare blikk og krasse tilbakemeldinger fra både partikammerater og andre fra SU og AUF. Kjekt å se at det finnes andre som synes dette er feil måte å gjennomføre dette på. I motsetning til deg er jeg imot kvotering helt til det blir ytterst nødvendig. For meg blir det urettferdig om en person som er mer egnet til en stilling enn en annen skal miste den for å gjøre opp for å møte kvoteringene i styret eller jobben, da tror jeg det kunne fungert bedre med belløningssystem til de som faktisk gjennomførte ett 60/40 styre.
Jeg er for kvotering. Er ikke sikker på om du leste bloggposten skikkelig, for jeg er EGENTLIG mot kvotering fordi det ikke burde vært nødvendig. Men jeg er for det per nå.
Ja, det skal bli deilig den dagen kvotering ikke er nødvendig, men likevel lurer jeg på hvor du mener det er nødvendig med kvotering av menn.
Sier meg enig med Eldar. Kunne vært godt å hatt flere menn i omsorgsyrker i tillegg til barnehage osv.
Helt enig. Kvotering burde vært unødvendig, men dessverre er det ikke det.
Og da mener jeg i motsetning til deg Truls at kvotering må brukes som virkemiddel til målet er nådd.
Maria, personlig mener i alle fall at det er viktig med flere menn i f.eks. omsorgsyrkene.
Kvotering er ikke målet – bare veien til målet.
Men problemet er ikke at menn ikke får jobbene. Man er helt i ekstase når menn søker jobb til omsorgsyrkene. Problemet ligger heller i at menn ikke søker seg til omsorgsyrkene, og her er det rådgiverne som har en jobb og gjøre. Kvinner søker, men får ikke jobbene fordi de er kvinner. Dette er ikke tilfelle for menn. Kvotering handler om å fordele makten mer likt. Kvinner har for lite av den og menn må gi fra seg noe.
det er vel et like stort problem at kvinner ikke søker seg til mannsdominerte yrker og utdanninger som vice versa. norge har et utrolig sterkt kjønnsrolleskille på yrker i forhold til å være et såkalt «progressivt» land.
Forklaringer er at dette ikke skyldes kjønnsrollemønstrene. Dette skyldes de naturlige forskjellene mellom menn og kvinner.
olve: eh. ironisk? hvorfor er det da slik at mange jobbmarkeder i resten av europa er MINDRE kjønnsdelt enn norge? og hvorfor har da yrker som før var typiske manneyrker som lærer og lege nå fått en klar overvekt av kvinner?
Det er vel en blanding av kultur, politikk, gener, religion og filosofi.
olve: altså ikke biologiske forskjeller likevel? color me confused. holder med den siste påstanden, i størst grad. det vil si: å si at det ikke er noe biologisk grunnskille mellom kjønnene blir litt søkt, all den tid vi har transkjønnede. samtidig er det ikke slik at en kvinne er en kvinne og en mann er en mann. vi er først og fremst individer med forskjellige egenskaper og forskjellige grader av disse egenskapene. men å si at valgene vi tar skylles biologiske (og med det sier man jo mer eller mindre «forutbestemte») faktorer og egenskaper, eller «naturlige» forskjeller som du sier) avskriver man seg ethvert ansvar og enhver forståelse av verden som sammensatt av et par andre ting enn biologi. kultur er ikke natur, kjønnsrollene våre ikke naturlige. de flyter og endrer seg stadig vekk, og grensene for hva som passer inn i rollene vider seg ut og flytter seg. hele tida.
og om dette var vanskelig å forstå er det nok bare fordi jeg skriver det i en tilstand av temmelig overhengende trøtthet. sårri.
Merk det Maria seier her: Problemet i tilfellet med kvinnedominerte yrker er at menn i liten grad ønsker seg dit. Det samme er ofte ikkje tilfellet med mannsdominerte yrker, som ofte er betre lønna og gir meir makt i samfunnet.
Det er openbart også ein grunn til at kvotering som verkemiddel oftare vert knytt til mannsdominerte yrker, der kvinner slit med å komma seg inn, medan «gulrøtter» kan vera eit meir veleigna verkemiddel i kvinnedominerte yrker der ein slit med at menn ikkje ønsker seg dit.
«Et morsomt perspektiv innenfor kjønnsdebatten er de beinharde markedsfundamentalistene som mener at markedet selv retter opp skeivdelingen.»
Markedet er folket; når folkets holdninger endres vil også markedet endres. Dessuten er det totalt irrasjonelt å stenge ut halvparten av befolkningen, det vil straffe seg. Så selvfølgelig vil markedet rette opp skjevheter. «Markedsfundamentalister» ønsker dog IKKE å tvinge frem et falskt kjønnsrollemønster. Vi respekterer at menn og kvinner er forskjellige, og derfor tar forskjellige valg. For liberalister er ikke målet at folk skal velge det vi, eller du, eller andre visjonære ønsker at de skal velge, men det de ønsker selv. Dette vil naturligvis medføre forskjeller i menns og kvinners yrkesmønstre, og det er helt greit.
«Men her kommer det et åpenbart spørsmål til dem: hvis det ikke har skjedd før, hvorfor skal det da skje nå?»
I løpet av perioden fra Opplysningstiden til i dag har Vesten hatt antagelig den frieste økonomien noensinne. Det er også i denne perioden vi har hatt den største endringen i kjønnsrollemønstrene. Tror du dette er tilfeldig? Eller tror du dette skyldes fascistisk politikk? Selvsagt ikke, det kan kun tilskrives fredelige forandringer i folket (altså markedet).
«Markedet er folket; når folkets holdninger endres vil også markedet endres. Dessuten er det totalt irrasjonelt å stenge ut halvparten av befolkningen, det vil straffe seg. Så selvfølgelig vil markedet rette opp skjevheter.»
A-ha. Smart. «Markedet er folket.» Så då er ikkje folkelege rørsler som kvinnerørsla, fredsrørsla, miljørørsla osb., anna enn resultat av at «marknaden» korrigerer seg sjølv? Når noko er gale, og nokon påpeiker det, og prøver å gjera noko med det, er altså også det berre «marknaden» som fungerer som den skal? Kvifor må du og «andre visjonære» (for å bruke dine eigne ord) då blanda seg opp i, og sabotere, desse «sjølvrepareringsmekanismene» til det du kallar «marknaden» (folket)? Blir ikkje det litt sjølvmotsigande, ettersom du i bunn og grunn ber folk passivisere seg politisk?
Kan du ikkje berre betrakta oss som er revolusjonære som deler av den mekanismen der «marknaden» (folket) «korrigerer seg sjølv»?
«A-ha. Smart. “Markedet er folket.” Så då er ikkje folkelege rørsler som kvinnerørsla, fredsrørsla, miljørørsla osb., anna enn resultat av at “marknaden” korrigerer seg sjølv? Når noko er gale, og nokon påpeiker det, og prøver å gjera noko med det, er altså også det berre “marknaden” som fungerer som den skal?»
Jeg vet ikke om jeg vil si at markedet korrigerer seg selv, men det er utvilsomt markedsprosesser.
«Kvifor må du og “andre visjonære” (for å bruke dine eigne ord) då blanda seg opp i, og sabotere, desse “sjølvrepareringsmekanismene” til det du kallar “marknaden” (folket)? Blir ikkje det litt sjølvmotsigande, ettersom du i bunn og grunn ber folk passivisere seg politisk?»
Grensen for markedet går ved vold. Bruker man vold, er det ikke lenger en fredelig markedsprosess, men en kriminell handling. For eksempel hvis en feminist forsøker å overtale et selskap til å kvotere inn kvinner, er det fredelig. Hvis hun derimot tvinger dem, er det vold, og ikke lenger en del av markedet.
«Men halve menneskeheten
kan aldri selv bli fri
når resten av den tvinges
til et liv i slaveri.»
Hihi…
Morsomt at du skulle fremheve dette når vi liberalister vanligvis kritiserer dagens flertallsstyre/tyranni hvor 50,1% av folket tvinger de resterende 49,9% til å gjøre slik majoriteten vil.
Kvifor er Venstre mot likelønspott?
Hvorfor er kvotering alltid knyttet opp mot kjønn? Kvotering kan/blir brukt om andre grupperinger og, f.eks «oppfordres dem med fremmedkulturell bakgrunn eller funksjonhemninger» å søke diverse offentlige jobber, og de vil da bli kvoterte inn i stillinger hvor andre uten disse bakgrunnene vil bli underprioritert. Jeg er og imot grunntanken på kvotering, fordi den sier noe om at vi ikke blir behandlet likt. Jeg skulle jo ønske at man i en ideell verden ansatte nyutdannede kvinner, med potensielle tre-fire år foran seg med permisjoner – like gjerne som man ansatte en mann med samme bakgrunn. Det vil aldri skje. Jeg skulle og ønske at kvinner ble ansatt i styrer ikke fordi de mangler noe mellom beina, men fordi de faktisk kan gjøre en dyktig jobb! SV er jo ivrige i denne diskusjonen om likestilling, så til de grader ivrige at dere så vidt jeg vet går inn for fedrekvote på ti uker, mens mor nå er forbeholdt bare ni (og bare seks hvis barnet kommer for tidlig) – hvorav alle er sykeperiode. Dere går jo for langt! Over målet, faktisk, og får motsatt effekt! Dere må stoppe opp, og sjekke motivene for utsagn, ikke bare ture frem og lage regelverk som skal regulere all verden. Det er ikke noe i veien med å kvotere inn en kvinne i en stilling hvis arbeidsplassen har overvekt av menn. Men bare om hun er kvalifisert på lik linje med en eventuell mann som kom like langt i prosessen. Hvis man skal velge mellom de to, syns jeg man skal kunne ta hensyn til mangfoldet på en arbeidsplass/skoleklasse. Likt blir det for menn, hvis de er like godt kvalifisert og det står mellom to personer. Jeg ville ikke blitt kvotert inn i en stilling hvis jeg ikke var like godt kvalifisert som en eventuell motstander.
Jeg syns dessuten at det evige maset på kvinners rolle i samfunnet blir så påfallende at vi fremstår som noen som trenger hjelp til å få jobb, til å få lønna vår og til å beholde rettigheter. En mann går inn og forlanger å få lønnsøkning. En kvinne går kollektivt til streik igjennom fagforening. Skjerpings jenter! Vi må vel kunne slå våre egne slag?
Når en ser på kvotering er det viktig å skille mellom moderat og radikal kvotering. Moderat kvotering er det stort sett ingen som har problemer med, ettersom kvotering da kun blir brukt som en tie-breaker. Problemene kommer først i de tilfellene hvor kjønn/rase e.l. tilføres større vekt enn kompetanse. Det kan godt være viktig for en arbeidsplass at det kommer inn nye impulser, da f.eks gjennom å ansette noen av et annet kjønn, men hvis denne personen er mindre skikket til å utføre arbeidet stillingen innehar vil det fungere mot sin hensikt. Dette da de resterende ansatte må dekke opp for den jobben den nyansatte skulle gjøre.
@Kenneth
Olve har forsåvidt riktig i at markedet kan defineres som folket, ettersom det er folket som kjøper og selger produkter og tjenester. Det å sidestille bevegelser som miljøbevegelsen med markedskorreksjoner er likeså ganske riktig. Dette medfører derimot IKKE at disse bevegelsene ikke kan/vil/burde møte motstand. Ettersom liberalister (kanskje vi heller burde si libertarianere, ettersom liberalistbegrepet har blitt adoptert av alle fra SV til FrP) ønsker et marked med minimal inngripen fra statlig hold. Dette betyr at enhver bevegelse som har til hensikt å begrense folks frihet må motarbeides på prinsippielt grunnlag.
Jeg har hverken problemer med moderat eller radikal kvotering, så lenge det er frivillig. Det jeg har noe i mot er tvang.
Så lenge bedriften selv legger opp til kriteriene og ikke tvinges til å kvotere er det ikke noe problem. Da er det igrunn ikke snakk om kvotering, men utvalg på grunnlag av kriterier.
Ellers er det noe annet som er galt i kommentaren din. Grensen for markedet går ved vold. Hvis en politisk gruppering bruker vold for å nå sine mål, kan den ikke betegnes som en fredelig markedsprosess. Miljøbevegelsen gjør mye fredelig og frivillighetsbasert arbeid. Men de forsøker også å tvinge sitt syn og sin moral ned i halsen på andre. Dette er ikke fredelig. Det er vold, og det bør møtes med nettopp dette.
hva mener du med at kultur og natur henger sammen? at den første etteraper den siste? jeg tenker at idealsamfunnet er et sted der mennesker først får være individer og blir bedømt som individer. men enn så lenge er vi ikke helt der. vi trenger virkemidler for å komme dit, og man kan mislike kvotering om man nå vil det, det fins gode argumenter for å gjøre det, men jeg mener fremdeles at det ene argumentet for kvotering trumfer alle de som er imot: DET VIRKER. kvotering som virkemiddel for å oppnå et mål er ikke søkt eller urettferdig (i den store sammenhengen); det er en vei for å oppnå den sanne likestillinga du etterlyser.
idealsamfunnet har ikke kvotering, fordi det ikke trenger det. at jeg mener dette gjør meg ikke til en fascist, heller en realist som ser at akkurat NÅ er det (dessverre) nødvendig å kvotere grupper som av en eller anne grunn betraktes som «minoritet» og «utenfor» inn i yrker og stillinger der de ikke så lett kommer til. akkurat som det er nødvendig å kvotere menn inn i omsorgsyrker er det nødvendig å kvotere kvinner inn i styrer og «mannsyrker».
ah. nok nå. god natt.
Kulturen påvirker også naturen. For eksempel har de germanske folkeslagene hatt en spesiell melkekultur. Derfor har vi en mye større andel laktosetolerante enn andre.
Angående kvotering, er selve premisset ditt galt. Det er ikke vanskeligere for kvinner å komme inn i mannsyrker og vice versa. De velger det ikke! Det skal man respektere.