Jeg fikk tilsendt denne boka i posten, og ble bedt om å anmelde den. Så her kommer min vurdering av boka.

Til forfatteren: Jeg takker veldig for å få tilsendt boka. Grunnet mye reiseing og jobbing med valgkamp har det gått treigere enn jeg forventet, men her kommer altså anmeldelsen.

Tor Økland Barstad er en av de som kommenterer en del her på bloggen, og da gjelder det som regel bistand. At Barstad har god peiling på hva han snakker om, bør ingen være i tvil om.

For å begynne med noe som delvis irriterte meg gjennom boken så er det den slurvete korrekturlesinga. Jeg lar meg fort irritere over mange skrivefeil (som er temmelig åpenbare) og dette var det en del av gjennomgående i boka.

Men dette er jo ikke det som er viktigst. Her kommer en veldig god innføring i hvordan bistand gis, ulike typer bistand, fordeler og ulemper, og jeg sitter igjen med en hel del mer kunnskap om bistand enn jeg hadde før jeg begynte lesningen av den.

Det jeg personlig syntes var det beste med boken var den gjennomgående idealismen Tor Økland Barstad besitter. Det er frydefullt å lese en bok hvor man kjenner at forfatteren gløder av idealisme og håp når han har skrevet boka – og det gjør også at boka blir bedre. Den gir et klart signal om at vi kan gjøre så uendelig mye. Idealistene lenge leve!

Boka er spekket med gode tall, som jeg sikkert kommer til å benytte meg av i fremtiden. Den er kort (60 sider) og god. Men en bok med så mange tall trenger en like god kildehenvisning, og det har Barstad passet godt på å ha.

Jeg liker særlig godt de siste sidene, hvor forfatteren kommer med en moden og reflektert konklusjon. Her kommer et lite utdrag som jeg likte særlig godt:

Det hender at statistikken går inn på oss også. Opplysningen om at 9,2 millioner barn under fem år døde i 2007 gjør kanskje et like sterkt inntrykk på noen av oss som å høre nyheten om at et barn dør i en trafikkulykke. På de fleste av oss gjør den nok enda større inntrykk til og med – kanskje til og med dobbelt så sterkt, eller ti ganger så sterkt. Men ingen av oss blir 9,2 millioner ganger så triste over å høre at 9,2 millioner barn under fem år dør hvert år som de blir når de hører at ett barn har dødd i en bilulykke, selv om det egentlig ville vært det mest logiske. Jo større menneskemengder vi synes synd på desto mindre blir medfølelsen vår per menneske. Et tips til mennesker som skulle falle i nød er derfor å ikke assosieres med større grupper. Ikke havn i en sultkatastrofe hver flere millioner er rammet, for eksempel. Da vil du som enkeltperson motta nesten ingen medfølelse, og sjansene dine til å få hjelp synker. Sult heller på egenhånd.

Dette må jo ses i sammenheng med resten av kapittelet, men for seg selv synes jeg også det er morsomt.

Med alle disse tallene som Barstad så fint har samlet sammen for oss kan man ofte undre seg: hvorfor gjør vi så lite? Han har nådd frem til meg med budskapet, og jeg har mye å tenke over hva gjelder bistand fremover.

Jeg vil absolutt anbefale folk å kjøpe denne boken.

KJØP BOKA HER!

Les mer her!