Et valg i krisens tegn?

finanskrise ned

De markedsliberale kreftene i verden har kjørt økonomien i grøfta. Vi opplever krisetider i de fleste land, i større eller mindre grad. Til høsten er det valg. Det blir da avgjørende for hvem som skal rydde opp i etterskjelvene etter den krisa vi står midt i nå – og hvem som skal prøve å forhindre lignende kriser i fremtida.

En trend vi har sett i hele Europa er at de konservative kreftene er på frammarsj. Hva skyldes dette? Her er det nok flere faktorer som har spilt en rolle. SVs Simen Willgohs er inne på deler av dette, i sitt blogginnlegg Skremme, skremm, skremme. Det finnes ulike måter å få mennesker til å stole på deg og dine ideer om hvordan et samfunn skal styres. Kanskje det beste eksempelet her er å se på fremtoning til dagens amerikanske president og hans forgjenger.

bush_obama2_111008

Der George W. Bush brukte mye tid og krefter på å skape et fiendebilde, for å skremme folket til å støtte ham, taler Obama og samler folket. Ikke mot en felles fiende, men for forandring.

 Vil velgerne la seg påvirke av finanskrisen? Vil vi se at resultatet gjenspeiles av et valg i krisens tegn?

Jeg lurer på hvor mange som stoler på at Fremskrittspartiet kunne håndtere finanskrisa på en god måte. For å være ærlig tror jeg SV har alt å tjene på finanskrisa – desverre. Ideelt sett skulle jeg ønsket at det ikke var sånn, og at vi slapp masseoppsigelser og usikkerhet, men når tingenes tilstand en gang er sånn, så får vi forholde oss til dette. Den rød-grønne regjeringa er en garantist for økonomisk ansvarlighet – fremfor store ord, og tomme løfter.

Stem på det regjeringsalternativet som står for en stabil og trygg økonomi – fremfor kapitalistisk råskap, konkurranseutsetting, privatisering, liberalisering og andre økonomiske påfunn. Som til syvende og sist rammer oss vanlige folk, mens de rikeste tjener grovt på det.

Jeg vil avslutte med et godt slagord: Del godene!

2 kommentarer om “Et valg i krisens tegn?

  1. Kommentaren min var visst ikke postet, så jeg prøver på nytt. Den står også i et eget innlegget på bloggen min: http://olvesblaaskoleblogg.blogspot.com/2009/07/om-kapital-og-ustabilitet.html

    Eirik Faret Sakkariassen har, i likhet med de fleste andre Marxister, snakket høyt om hvordan Finanskrisen representerer markedsøkonomiens fallitt, og hvordan den vil bety et stort skritt vekk fra turbokapitalisme og kaos til sosialismens stabilitet og trygghet. La meg først på påpeke at kriser skyldes statlig innblanding i markedet, men sett at den ikke gjorde det. Sett at markedsaktørene er grunnleggende irrasjonelle og «spiser vekk grunnen de står på». Sett at en avgjørende faktor ved kapitalismen er total kollaps hvert åttende år. Ville det gjøre kapitalismen til et mindre ideelt økonomisk system?

    Marxismen undervurderer grovt kapitalens rolle i produksjonen. Faktum er at uten kapital er produksjon umulig. Kapital, både i form av produksjonsmidler, arbeidskraft og oppsparte midler må være tilstede for at produksjonen skal kunne skje. Selv Marx forsto at hvis man fjerner kapital, vil man gå tilbake til at alle kun produserer for seg selv (dette er den egentlige definisjonen av kommunisme, den er hverken proletariatets diktatur eller anarkokommunisme). Det han ikke forsto er at dette er å gå tilbake til stenalderen.

    For å produsere må kapitalen være til stede, og for å maksimere produktiviteten i økonomien må kapitalen flyttes der den virker mest effektivt. Dette kan kun sikres gjennom tilbud og etterspørsel, ettersom bare dette sikrer den nødvendige informasjonsmengden til at dette kan skje. I et fritt marked vil den totale informasjonsmengden tilsvare den samlede informasjonen hos alle markedsaktørene. Hver enkelt markedsaktør behøver derfor ikke perfekt eller tilnærmet perfekt informasjon for at økonomien i sin helhet skal kunne maksimere utbyttet.

    Derimot, når staten intervenerer i økonomien fratas beslutningsevnen de mange (markedet) og tildeles de få (politikerne). For å kunne gi en høyere produktivitet enn det frie markedet må altså styresmaktene informasjonsmengde overskride den som finnes i markedet. I en ren planøkonomi er det derfor nødvendig med perfekt informasjon for å kunne maksimere utbyttet; hvis tilfelle ville gi nøyaktig den samme allokeringen som markedet selv. Dette er naturligvis en umulighet. Det er umulig for én aktør å erverve perfekt eller tilnærmet perfekt informasjon om markedet, og resultatet av offentlig overstyring vil derfor alltid være feilallokering og redusert yteevne. Statlig intervensjon vil derfor alltid redusere økonomien totale utbytte, og dermed redusere markedsaktørenes velstand.

    Spørsmålet mitt blir derfor; selv hvis vi aksepterer den absurde påstanden om at det frie markedet skapte Finanskrisen, er det riktig å velge stabilitet fremfor velstand? For å bruke et ekstremt eksempel: Nord-Korea har en totalt krisefri og stabil økonomi. Folket sulter og mangler basaliteter som klær, vann, ly og elektrisitet. Dette er den ultimate konsekvensen av målet om stabilitet! Et stabilt marked er i realiteten et statisk marked, og i et statisk marked er vekst en umulighet. Det er markedsøkonomiens grunnleggende ustabilitet som skaper vekst. Et marked i ekvilibrium utvikler seg ikke, det er innovatørers evne til å skape disekvilibrium som skaper fremgang. Det er endringer i faktorer som knapphet, produksjonskostnader og etterspørsel, og markedsaktørers evne til å forutse disse som muliggjør profitt, og dermed vekst. Stabiliser økonomien, og den vil uungåelig stagnere.

    Og selvfølgelig er ikke Finanskrisen et resultat av det frie markedet. Årsaken er en massiv feilallokering av kapital skapt av altruistiske politikeres ønske om billige lån og hus til alle. Det er politikernes lave rente som har gjort det attraktivt å investere i ulønnsomme prosjekter. Det er politikernes visjon om at alle skal eie et hus som har gjort at alt for mange lån har blitt gitt til folk som ikke kan betale for seg. Det er den stadige tilførselen av nye penger som har blåst prisene opp i skyene. Den politiske inngripenen i økonomien har skapt en situasjon som overhodet ikke har vært bærekraftig. Dårlige investeringer skjer selvfølgelig også i frie markeder, men disse er ulønnsomme og renskes straks ut. Det er kun en politikk som belønner slik idioti som muliggjør feilallokeringer av denne skalaen.

    Det vi trenger nå er ikke stadig flere inngrep i økonomien, men en resesjon. En resesjon er smertefull, men den renser ut de markedselementene som ikke er bærekraftige, og sørger dermed for at kapitalen flyttes fra ulønnsomme prosjekter til lønnsomme prosjekter, slik at den igjen kan brukes til å maksimere økonomiens produktivitet. Statlig inngripen vil derfor ikke bare ikke virke, det vil drastisk redusere vår fremtidige levestandard.

  2. Tilbaketråkk: Om kapital og ustabilitet « Olves blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s