Eirik Faret Sakariassen, politisk nestleder Stavanger SV
Markedskreftene kjørte verden inn i en omfattende finanskrise. Men markedsfundamentalistene står sterkt i sin tro.
Jeg tar gjerne en god ideologisk debatt med Fremskrittspartiets Ungdom. Men ikke på hvilke premisser som helst. Hvis FpU-formann Andreas V. Rasmussen vil forkludre debatten med å fremstille det som om jeg lengter tilbake til Sovjetunionen, eller drømmer om Nord-Korea, er det opp til ham. Men jeg vil selv prøve å holde det ideologiske fokuset i høysetet.
Nye finanskriser vil komme, nettopp fordi kapitalismen ikke er bærekraftig. På tross av finanskrisen, forårsaket av kasinokapitalismen, forsvarer Rasmussen dette økonomiske systemet. Er Rasmussen og resten av FpU kanskje markedsfundamentalister? Her er en kort liste om hvordan man diagnostiserer markedsfundamentalisme:
- Første symptom er at en markedsfundamentalist som oftest vil fornekte at han/hun er markedsfundamentalist.
- Neste symptom er deres blinde tro på det “demokratiske” markedet. En bivirkning av fundamentalismen er at man velger å tro at markedet er noe av det mest demokratiske som finnes; forbrukerne har jo all makt.
- En markedsfundamentalist tror markedets løsninger, men de aller fleste nekter for å tro at markedet bør være helt fritt.
- En markedsfundamentalist vil se på Staten som den automatiske “fienden” til markedet.
- Markedsfundamentalister lever på en livsløgn: “Alt offentlig er ineffektivt og unødvendig, det private (markedet) er effektivt og nødvendig.”
- Man vil se på markedet som noe høyst naturlig, selv om det ikke er det på noen måte. Det er fremkonstruert av mennesker som vil vinne på at andre taper.
Krisetider har det med å sette ting i perspektiv. En ting er at folk må bli flinkere til å spare, tenke langsiktig og ikke tro at verdensøkonomien bare vil vokse inn i himmelen. Tror man det, er man naiv. Naivitetens pris er dagens krise.
Ytterste høyrefløy i politikken velger den “enkle” forklaringen på finanskrisen: alt for mange reguleringer av markedet. De mener at markedet må være fritt og råde over seg selv. Det finnes en morsom sammenling: Å skylde på at krisen hadde vært bedre om man hadde mindre reguleringer, blir som å si at man hadde klart å slukke brannen dersom man hadde hatt mer bensin å helle på.
En annen ting jeg håper disse krisetider har gjort folk oppmerksomme på, er hvor god velferdsstaten er å ha i slike krisetider. Mitt høyeste ønske for velferdsstaten er at vi skal greie å videreutvikle velferdsstaten, slik at den skal gjelde innenfor flere områder enn den gjør i dag. Mer offentlig eierskap! Gratis tannhelsetjenester! Gratis kollektivtrafikk! Makspris for kulturskoler! Og mye, mye mer.
Noe av den kritikken som vanligvis rettes mot markedsøkonomien er at den prioriteringen som automatisk kommer av at det alltid er kjøperne som avgjør hva som skal produseres ikke nødvendigvis er demokratisk.
Det betyr at mindre viktige medisiner, som for eksempel motvirker impotens eller skallethet prioriteres til fordel for medisiner for tuberkulose. Så kynisk er legemiddelindustrien, og så kynisk er markedsøkonomien.
Dette er et av de største problemene til kapitalismen og markedsliberalismen: den dekker ikke grunnleggende behov, den skaper nye.
Et Stavanger for alle! 
1. Vet du hvorfor den norske industrien blir bygd ned, stein for stein? Jo, det er på grunn av den dyre norske velferdsstaten.
2. Finanskrisen er som jeg har fortalt deg i tidligere kommentarer, ikke forårsaket av kapitalismen.
3. Hyggelig av deg å kun ville diskutere når du får bestemme form, innhold og motstanders argumenter.
viewpointofview
Er enig i at finanskrisen først og fremst ikke ble skapt av kapitalismen, men snarere av grådighet og dumhet. Disse faktorene er alltid til stede og strengt tatt grunnen til mange av verdens problemer.
Men så er det nå en gang slik at uten kapitalistisk motivert de-regulering hadde ikke de smutthulene som ga grådighet og dumhet fritt spillerom vært til stede og krisen hadde høyst sannsynligvis ikke oppstått.
Mye bra her. Som revolusjonær, og dermed en antatt tilhenger av et radikalt alternativ til systemet du skisserer, hvordan ser du for at det økonomiske systemet under et sosialistisk styre skal utspille seg? Det er lett å si at man ønsker et alternativ til kasinokapitalismen som ivaretar de mange i stedenfor de få, men hvordan skla dette systemet ta seg ut på områder som f. eks. valuta (flytende eller fastkurs (evt. hva skal den festes til)), handel med andre land og håndtering av inflasjon?
Uten svar på slike spørsmål har ikke venstresiden mulighet til å levere noe reelt alternativ, og da synes noen form for reform og/eller revolusjon svært langt borte.
Ellers, lykke til videre med bloggingen :)
Hei kamerat
Mitt alternativ er en strengt regulert økonomi, hvor man skal være forsiktig med hvilke områder man slipper markedsøkonomien til. Ut over det syns jeg du stiller et komplisert spørsmål, og jeg vil helst svare på dette i et lengre svar. Derfor vil jeg prøve å ha et eget blogginnlegg om dette, en gang etter tentaens- og eksamenshelvete er over.
Håper på forståelse.
Eirik
Har selvfølgelig forståelse for det. Ser fram til blogginlegget. Det kan eventuelt diskuteres over en kopp kaffe :)
«Å skylde på at krisen hadde vært bedre om man hadde mindre reguleringer, blir som å si at man hadde klart å slukke brannen dersom man hadde hatt mer bensin å helle på.»
Dritbra sagt. :D