I dag fant jeg en gammel video fra en appell jeg holdt i 2007. Jeg begynner å lure på hvor lenge vi egentlig skal vente i Afghanistan før vi endrer strategi. For det er sannelig sikkert at den strategien vi har i dag ikke virker.
Utenrikspolitikk handler som all annen politikk om valg av virkemidler. Når de ikke fungerer må vi finne nye. Det er situasjonen i Afghanistan i dag et akutt eksempel på, sa Bård Vegar Solhjell på SVs seminar ”Exit Afghanistan” tirsdag.
Norge har i et lite tiår vært en av de største militære bidragsyterne i Afghanistan i forhold til folketall. Det er derfor naturlig at vi stiller oss spørsmålet hvor lenge det er en riktig prioritering av våre militære styrker å være tungt inne i Afghanistan, og om Norge ikke heller bør sette all vår kompetanse og ressurser inn på det som det gjøres alt for lite av i Afghanistan, nemlig sivil innsats, sa Solhjell.
Det er alt for lite. Det er ikke mulig å skape fred i Afghanistan uten en merkbar forbedring i levestandard for innbyggerne, sa Solhjell.
Til og med Obama vil se på å endre strategien i Afghanistan. Hvor lenge skal vi vente?
Et Stavanger for alle! 
Det SV mener med å endre strategi er jo å gi opp Afghanistan og la ekstreme islamister ta over landet igjen.
Taliban stiller i samme divisjon som Røde Khmer, og vi skylder det afghanske folk å gjøre alt for at de skal slippe å havne tilbake under det forferdelige regimet!
Hvorfor er vi inne i akkurat Afganistan? Hvorfor er akkurat dette folket vi skal «hjelpe»?
Jeg regner med at det spørsmålet er rettet til meg, og ikke til bloggeieren her…
Det kjedelige svaret for hvorfor vi er i Afghanistan er jo at 11. september 2001 så ble vår viktigste alliansepartner angrepet av statsstøttede terrorister basert i Afghanistan, og som NATO medlem er vi forpliktet å hjelpe når våre alliansepartnere blir angrepet.