Nå har juleroen senket seg for oss alle. Mange av oss er heldige, og får feire julen med familie og gode venner rundt oss. Men jeg syns juletiden er en god tid for å tenke på dem som ikke er så heldige. Og best av alt er det om vi kan gjøre noe for dem.

Vi legger bak oss et år hvor det har rast debatter om romfolket. De har måttet tåle offentlig gapestokk og bespotning fra alle kanter. På et underlig vis er det mer akseptert å hate romfolk. Vi fikk en uverdig debatt som jeg ikke syns hører hjemme noe sted. Og spesielt ikke i det Norge som jeg er glad i.

Det Norge jeg er glad i er et åpent og varmt land som har rom for dem som trenger hjelp.

Det Norge jeg er glad i gir håp til de som ellers må leve i fortvilelse.

Det Norge jeg er glad i tar ansvar som et av de rikeste land i verden.

Vi vet at antallet fattige her i landet og her i byen øker. Den samme utviklingen gjelder også for barn som lever i fattigdom. Jeg syns ikke vi trenger å begi oss ut på en enkel debatt hvor det viktigste er å skylde på andre. Vi må ta felles ansvar, alle sammen.

1940 er tallet. Ett tusen ni hundre og førti. Så mange barn lever i fattigdom i Stavanger. Landets rikeste by i verdens rikeste land.

«Vi må aldri måle byen etter hvor godt de som har mest har det, men hvordan de som har det vanskeligst har det. De bør ha det bedre her enn andre steder», sa Kjell Ursin-Smith i sitt avskjedsintervju som ONS-sjef i Aftenbladet 1. mars i år. Her sier Ursin-Smith noe viktig, som det finnes andre sitater og formuleringer på: Vi måler ikke vår vellykkethet som samfunn ut fra hvordan de rikeste har det, men ut fra hvordan de som har minst, har det. Et samfunn som ikke ivaretar alle, blir fort et fattig samfunn.

Vi har gjennom Reidun Synnøve Orest på 88 år fått et ansikt på julens ensomhet. Mange syns juletiden er spesielt vanskelig. Enten fordi de er alene og ikke har noen å feire med. Eller fordi de sliter med et alkoholproblem. Mange barn gruer seg også til jul, fordi noen voksne ikke greier å beherske alkoholforbruket. Det er synd at det skal være slik, men her har vi ansvar som enkeltindivider. Røde Kors blir nedringt av nordmenn som åpner sine hjem for dem som er ensomme. Det bekrefter at det Norge jeg er glad i har rom for dem som trenger noen å være med.

Regjeringen, med Ap i spissen, fører en for streng asylpolitikk. Høyesterett har sagt at asylbarn som har bodd i Norge hele sitt liv kan sendes ut. Samtidig synger vi sangen «Tenn lys» med de fine setningene:

Må fanger få sin frihet

og flyktninger et hjem

Nå skal jeg slappe av og nyte jula med gode venner og familie og lade opp til et ekstremt viktig år!

Med disse ordene vil jeg ønske deg en riktig god jul!