I går hadde jeg gleden av å feire Norsk Folkehjelps 75-årsjubileum med Stavanger-avdelingen. Mange gode taler med viktige poenger om hvorfor Norsk Folkehjelp trengs.
Jeg fikk også anledning til å si noen ord fra SV og meg selv. På bildet ser dere folk som har vært medlemmer i 25 år og som fikk brosnepins. Veldig inspirerende!
(Tale på jubileumsfest Norsk Folkehjelp)
Kjære Norsk Folkehjelp!
Gratulerer så mye med dagen!
Det vakreste ord jeg vet, det er solidaritet.
Og Norsk Folkehjelp, dere er solidaritet i praksis. Jeg er utrolig glad for at dere fins og har stått på i 75 år!
Selv om jubileumsdatoen egentlig er i morgen, 7. desember, så er det veldig kjekt å få være med dere her i kveld. Ekstra kjekt å gi dere en hilsen siden jeg er medlem i Norsk Folkehjelp selv.
Jeg er glad for at Norsk Folkehjelp nettopp er så gode til å kombinere å arbeide både med det nære men også det fjerne. For Martin Tranmæl sa en gang at arbeiderbevegelsen i Norge må «ha beina plantet på norsk jord, men blikket vendt utover.» Denne tradisjonen leves ut gjennom Norsk Folkehjelps arbeid, både her hjemme og i utlandet.
Hvorfor har jeg valgt å være medlem i akkurat Norsk Folkehjelp? Det er jo veldig mange gode formål vi kan støtte, men siden jeg lever på studentbudsjett må jeg velge de sakene og den organisasjonen som jeg syns gjør den beste jobben. Så hvorfor akkurat Norsk Folkehjelp? Jo, av mange grunner. Både fordi dere er fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon, fordi dere gjør viktig arbeid i utrolig mange lokalsamfunn i Norge og fordi, det som kanskje er viktigst for meg, at dere kjemper for palestinerne.
Gode venner, alt for lenge har det palestinske folket fått lide. De organisasjonene og prosjektene som igangsettes etter humanitære katastrofer er prisverdige og viktige. Støtten til det palestinske folk er noe mer. Palestinerne er ikke rammet av naturkatastrofer eller andre uhell, de er rammet av bevisst og systematisk undertrykkelse, urettferdighet og okkupasjon av den israelske stat. Takk for den viktige jobben dere gjør for alle palestinske barn, kvinner og menn som i årevis har måttet tåle mer enn noen egentlig orker.
Helt til slutt vil jeg takke alle dere som har brukt hundrevis, ja kanskje tusenvis av timer på frivillig arbeid, dugnad og arbeid for fellesskapet. Som har hjulpet folk som har vært i ulykker eller forsvunnet, som har holdt og deltatt på førstehjelpskurs og gjort hverdagen bedre for mange. Takk til ungdommene som arbeider både med sanitet og med solidaritet!
Og Arnfinn: som medlem av 17. mai-komiteen i Stavanger vil jeg bare si: vi er utrolig takknemlig for den jobben dere gjør på 17. mai. Og vi er veldig glad for at du lar deg inspirere av vår klestrend og bruker flosshatt og smoking på 17. mai. Du kunne nesten slått følge med oss!
Tusen takk for meg – men først og fremst: tusen takk for Norsk Folkehjelp!