Christian Nicolay August H. Wedler har et innlegg på trykk i Aftenbladet 17. mars, som er et svar på Sven Egil Omdals Fripenn-kommentar «Billigtur til utrygghet». Jeg tillater meg å komme med noen bemerkninger til hans overdrevne tiltro til at kapitalismen skal være løsningen på Europas stigende fattigdomsproblematikk.

Hans avfeiing av økonomen Pikettys beregninger om at den økonomiske veksten ikke blir jevnt fordelt, med ordene «Jeg har aldri vært opptatt av hva de rike spiser, så lenge vi andre har god mat og drikke på bordet selv» er forstemmende lesning, men dessverre typisk tankegang fra Frp-leiren.

Det har nå sakte, men sikkert har gått opp for de alle fleste (øyensynlig Frp unntatt) at den økonomiske veksten vi har nytt godt av her i Vesten ikke kan fortsette i det uendelige. Faktisk så har vi nordmenn allerede tatt mer enn vår andel av velstandskaka for lenge siden. Sitatet i avsnittet over bidrar til å tydeliggjøre Wedlers manglende innsikt i at mange her i Norge tilhører den eliten han kaller «de rike», som om de tilhører en helt annen gruppe enn ham selv. Det vitner om en nesten grenseløs navlebeskuelse og egoisme å feie bort de enorme sosiale problemene spesielt Sør-Europa står overfor på denne måten.

Vi lever alle på den samme kloden, med begrensede ressurser, og må derfor før eller siden forholde oss til at veksten må stanse opp, eller vi må fokusere på en annen type vekst enn den materielle som Vesten har vært fokusert på til nå.

Den kapitalismen Wedler har sånn tillit til, har til alle tider bidratt til å skape stadig større avstand mellom de rikeste og de fattigste blant oss. Kapitalismens mål er på ingen måte å skape likhet, eller å fordele ressursene jevnt.

Den avsluttende setningen hans «Den manglende veksten og hvordan den kan skapes, er det som bør være hovedbekymringen for de bekymrede – ikke hvordan vi fordeler den» bidrar til å øke både min forståelse for Frps tankegang, men også min bekymring for den grenseløse egoismen satt i system.

Når det gjelder hans påstand om at det er manglende omstillingsevne og -vilje som er årsaken til problemene, vil jeg igjen påpeke at det neppe finnes noen –isme som er mindre endringsvillig enn kapitalismen. Sosialismen har vist en mye større evne til omstilling i takt med samfunnets stadige utvikling. Sosialismens grunntanke om rettferdighet for alle, og en jevnere fordeling av samfunnsgodene ligger derimot fast som en av grunnpilarene i SV (Sosialistisk Venstreparti).

Det er på høy tid at vi begynner omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, hvor nye arbeidsplasser bør komme innen fornybar energi, flere småskala bønder, kortreist matproduksjon, helse og omsorg, samt forskning og innovasjon, for å nevne noe.