Kjære venner, gode kamerater!

Gratulerer så mye med dagen!

I år har vi feiret 1. mai i 125 år i Norge! Vi står her i dag, som en del av den stolte tradisjonen. Som dens forsvarer og som dens fremste angrepsvåpen.

Over hele verden samles folk til kamp. Akkurat som vi i dette rommet.

Over hele verden skal folk fylle gatene med paroler og slagord. Akkurat som vi i denne byen.

Over hele verden kjemper folk for rettferdighet og solidaritet. Akkurat som vi i dette landet.

Siden 2013 har den blåblå regjeringen snudd utviklingen vi satte i gang. Sakte men sikkert svekker de fellesskapet. De har, slik noen av oss spådde, vist seg å være en interesse-regjering for landets millionærer – mens finansministeren uten skam klistrer merkelappen «folk flest» i pannen. Formueskatten, som landets rikeste måtte betale, var noe av det første hun kastet seg over.

Fremfor å gjøre mest for de som har minst, løfter regjeringen fanen for de som har mer enn nok. I år kan vi begynne snuoperasjonen. I år må vi begynne snuoperasjonen.

I alle landets kommuner skal blått byttes med rødt. Egoisme med solidaritet. Privatisering med fellesskap.

SV skal være partiet som får dette til å skje. SV skal være partiet som begynner snuoperasjonen. Vår bevegelse vet at felleskapet funker.

Høyre & co. går til valg på «same procedure as last year, miss Sophie.»

Det er de samme Høyre-folkene som i 2013 sa til oss rødgrønne at «åtte år er nok!» som nå skal springe rundt til innbyggerne i byen vår med budskapet «20 år er ikke nok! Vi trenger bare litt mer tid …» Nå er det nok. Det holder. Prioriteringene må endres. Et politisk skifte i Stavanger trengs!

«Sosialisme skal være som jazzmusikk: gi rom for frodig frihet og individualitet innenfor et sterkt fellesskap,» sa tidligere SV-leder Theo Koritzinsky. Alle oss som verdsetter god jazzmusikk og er sosialister vil nok dele Koritzinskys syn på balansen mellom frihet og fellesskap. Mitt mål er at SV skal være partiet for dem som elsker frihet og hater urettferdighet.

Stavanger Kommune skal være en god arbeidsgiver. Det skal være godt og trygt å jobbe i kommunen, for fellesskapet. For hva er viktigere enn å jobbe for fellesskapet, jobbe med unger i barnehagen, undervise og lære opp elever i skolen. Hjelpe pleietrengende, enten de bor hjemme eller på sykehjem. Hente avfall, sørge for at vann og strøm er i orden, utvikle turområder og fellesarealer.

SV setter enormt stor pris på alle de som jobber her. Derfor har jeg følgende budskap, både til ansatte i Stavanger kommune og til arbeidsminister Robert Eriksson: Stavanger SV vil ikke godta de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven som vil gi våre ansatte dårligere vilkår. Derfor sier vi nei takk. I Stavanger vil vi praktisere dagens arbeidsmiljølov – uansett hvor mye regjeringen prøver å rasere de rettighetene vi har bygget opp gjennom flere tiår.

Vi vil ikke ha flere midlertidige ansettelser. SV vil at folk som jobber i kommunen skal ha fast stilling – helst i 100 % om de ønsker det. Ansatte skal ikke kunne tvinges til å jobbe flere søndager på rad. Det er uaktuelt å fjerne begrensningen på hvor mange søndager ansatte skal kunne jobbe på rad. I dag er det hver tredje søndag eller helligdag. Regjeringen vil fjerne dette – Stavanger SV vil ikke.

I neste bystyremøte tar jeg på vegne av SV opp en interpellasjon som slår fast at vi ikke ønsker mer midlertidige ansettelser i Stavanger kommune.

Vi vil heller ikke ha mer søndagsarbeid, som KrF nå har velsignet. Høyresiden sier de er for frihet. Da må jeg nesten spørre: når er du mest fri? Når du har fri eller når du ikke har fri?

Gjennom mange år har barnehager, skoler og eldreomsorgen i Stavanger fått kutt i budsjettene. Høyre og flertallet pålegger institusjonene «effektivisering». Oversatt fra Høyre-språk betyr det kutt. Og hvor vil de spare innenfor sykehjemmene? Jo, to steder:

– I kvaliteten på tjenestene

– I arbeidsvilkår for ansatte

I 2011 så jeg på et program på TV3 som heter Luksusfellen. De lyste ut muligheten for å melde noen på programmet. Jeg tenkte det var midt i blinken for våre politiske motstandere. Når man kutter i offentlige tjenester slik at skolebygg forfaller, men kaster penger inn i utstillingshaller for næringslivet og storslåtte signalbygg, er noe grunnleggende feil. Da trengs eksperthjelp fra Luksusfellen som akutthjelp og venstresidens løsninger som langsiktig kur. Dessverre for Stavanger ble de ikke med på programmet og vi er i enda større problemer nå enn i 2011.

Partiene som prøver å fremstå som økonomisk ansvarlige har ledet Stavanger inn i den situasjonen vi er i nå. Vi må ha ansvarlighet inn i bystyret, vi trenger sosialistisk politikk som setter fellesskapet foran næringslivet.

Arbeidsledigheten i Stavanger har økt med 56%. Arbeidsledigheten har ikke vært så høy siden 2005. Dette viser at vi må gjøre noen valg. Vi må velge om fremtiden til Stavanger skal være så knyttet til petroleumsindustrien som den er i dag, eller om vi skal bli de første til å bygge opp en fornybar-industri. På samme måte som Stavanger ble sentrum for oljeindustrien på begynnelsen av 1970-tallet, så er tiden nå inne for å bli sentrum for den nye, fornybare teknologien.

Arbeidsledigheten i Stavanger øker, boligprisene er for høye og kommuneøkonomien blir stadig dårligere. Det vil gjøre det vanskelig i noen år, men det er mulig å få det bedre. Vi kan på ny sikre arbeidsplasser, utvikle nye næringsideer og øke velferdstilbudet. Hvis vi skal det trengs et nytt politisk flertall i Stavanger.

Høyre ledet byen i vekst, men også i fall. De har ikke kjempet for nye, grønne arbeidsplasser som kunne tatt i mot folk fra en oljebransje i nedtur. De kunne bygget boliger for vanlige folk, men boligspekulantene har fått fritt spillerom. De kunne spart i gode tider, men de kastet offentlige penger inn i dyre utstillingshaller og andre prestisjeprosjekter for næringslivet.

Et bedre Stavanger er mulig! Jeg er stolt av Stavanger og mye er bra i byen vår. Allikevel vil ikke jeg slå meg på brystet og si at det er godt nok. Vi kan få det bedre, vi kan bli rausere og vi kan gi folk flere muligheter i livet.

Mitt politiske engasjement handler om at jeg ikke syns det er godt nok at jeg sjøl lever et godt liv. Alle fortjener å leve gode liv. Derfor har jeg viet mye av mitt korte liv til politisk arbeid og for rettferdighet.

Det bekymrer meg at forskjellene mellom de fattigste og rikeste i Stavanger øker. Gjennom flere år har vi sett at denne trenden ikke bare fortsetter, den forsterkes. Ulikhet er som gift for ethvert samfunn. Et samfunn preget av likhet er bedre for hele befolkningen, ikke bare de fattigste.

Et bedre Stavanger er mulig – men da må vi sette fellesskapet først. SV vil aldri, jeg gjentar aldri, stemme for privatisering eller konkurranseutsetting i noen form. Fordi fellesskap fungerer. Fordi frihet blomstrer mest i fellesskap.

1. mai er en dag for internasjonal solidaritet. Derfor vil jeg be dere ta frem telefonene. Norsk Folkehjelp har utfordret meg og andre til å samle inn penger til deres aksjon «Stå sammen for de som ikke får lov til å stå sammen.» I mange land ville vi ikke kunne samle oss som vi gjør, til en politisk frokost. Hvis du vil støtte Norsk Folkehjelps 1. mai-aksjon med 50 kroner, send «NFH 25» til 2160.

Gode venner!

Over hele verden samles folk til kamp. Akkurat som vi i dette rommet.

Over hele verden skal folk fylle gatene med paroler og slagord. Akkurat som vi i denne byen.

Over hele verden kjemper folk for rettferdighet og solidaritet. Akkurat som vi i dette landet.

God kamp – ha en fortsatt fin 1. mai!