«Han er medskyldig i Nazismens drap under krigen, Punktum! !»

Det sto det om meg på Facebook. Jeg hadde uttalt meg for hardt og sagt noe galt i en opphetet debatt om Israel og Palestina i Stavanger bystyre. Plutselig var jeg medskyldig i 11 millioner drap. 

Det var langt fra den eneste slike kommentaren som ble rettet mot meg. Det er lett å le av den voldsomme tonen i denne typen innlegg. Men vi burde kanskje heller prøve å snakke om dem. Hvorfor blir det slik? Hvorfor ender alltid debatter om Israel-Palestina-konflikten opp med at vi som kritiserer Israel kalles antisemitter og jødehatere?

La oss legge til side all uenighet om sakens kjerne – den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina – og i stedet se litt nærmere på det som for meg fremstår som et fast mønster når saken diskuteres. Nemlig at tilhengere av Israel og politikken de fører etter beste evne prøver å nagle fast svært ubehagelige og usanne merkelapper på sine motstandere. Er det slik at vi aldri kan diskutere en av vår tids største utenrikspolitiske spørsmål uten at det samme skal skje, om igjen og om igjen? Uten at debatten styres av ytterliggående aktivister, som gruppen Med Israel for fred?

I kampens hete kom jeg til å si at staten Israel bedriver folkemord. Bruken av ordet folkemord var feil og usaklig. Det beklager jeg. Det er lett å la seg rive med mer enn hva godt er når man debatterer saker som engasjerer. Denne gangen gikk jeg over streken, og det er selvsagt noe jeg må ta ansvar for. Allikevel er ikke denne type debattform en opplyst samtale verdig. Jeg mener at Israel bedriver systematisk undertrykking av det palestinske folket, samtidig som jeg vil forsvare Israels rett til å eksistere og ønsker en tostatsløsning, hvor både israelere og palestinere kan leve i egne land og i fred.

Mitt sleivete utsagn ble omtalt av både Med Israel for fred (MIFF) og det innvandringsfiendtlige nettstedet Document.no. Kommentarene har haglet, hundrevis har ytret seg, mange har delt manipulerte bilder. I ett av dem står jeg med et AK47-gevær og et palestinsk flagg på jakken. Det er mye ubehagelig personsjikane.

En Stavanger-mann som har verv for Frp trekker paralleller til antisemittisme, jødehat og nazisme når han skriver at «SV er et anti-semittisk parti – samme ordbruk som et annet parti satte ut i livet for 70 år siden…» 

Dette er bevisst, politisk retorikk med den hensikt å befeste et inntrykk av at alle som er kritiske til staten Israels og deres handlinger automatisk sympatiserer med rasisme, antisemittisme, jødehat eller nazisme. Dette er ikke bare feil – det er blank, kanskje til og med bevisst, løgn.

Karakteristikker som «Skjønner godt hvordan holocaust kunne finne sted I Europa med slike holdninger», «SV er nazister, bare i en annen forkledning» og «Representerer denne mannen virkelig SV, eller går hans sympatier til et annet sosialistisk parti – NSDAP ?» inngår i en systematisk retorikk for å gjøre kritikk og kritikere av Israel grunnleggende ugyldig. Det stilles også spørsmål ved om min far hadde medlemskap i Nasjonal Samling. 

Alt dette er jo løgnaktige påstander, men Med Israel for fred og Document.no foretar seg ingenting for å hverken moderere debatten eller ta avstand fra utsagnene. Stiller MIFF seg bak disse ekstreme sitatene?

Målet kan neppe være å tilføre debatten dybde eller kloke, kunnskapsorienterte innspill. Det bidrar til å skremme folk fra å delta i debatten i frykt for hvilke omtaler man kan få. Jeg sammenlignes med Quisling, omtales som SV-svin som burde spist en kule, jeg burde få psykiatrisk behandling, jeg er et antisemittisk rasshøl. Listen fortsetter. 

Jeg har stått i en storm før og tåler harde ord. Men denne typen omtaler er veldig ubehagelige, fordi det er så langt fra mitt menneskesyn og min politiske overbevisning som det går an.

Jeg er like for at det jødiske folk og Israel skal kunne leve i trygghet, som jeg er for at det palestinske folk og Palestina skal leve i trygghet. Det må være lov å kritisere en stats handlinger uten å bli anklagd for å være mot jøder og mennesker som bor i Israel. 

La oss ikke glemme hva dette handler om. Konflikten i Israel og Palestina er dødelig. 

Flere ganger, som sommeren 2014, så vi drap av mennesker på Gaza-stripen. 2205 palestinere ble drept. Av disse var 1483 sivile, 521 barn og 283 kvinner. Om det som er oppsiktsvekkende i denne saken er mitt ordvalg og den norske debatten rundt Israel, bør flere gå noen runder med seg selv og sitt menneskesyn.

Retorikken er bevisst og brukes gjennomgående. Den forstyrrer den offentlige samtalen. Og det merkelige er at den gjør det vanskelig for begge sider å komme med sine argumenter. De mindre ytterliggående israelvennene, som ser det tragiske i konflikten, får ikke komme til orde på grunn av at debatten kuppes av de ytterliggående stemmene. 

Der opplagt at vi må bekjempe alle former for fremvoksende antisemittisme, jødehat og nazisme. Men jeg godtar ikke at Israel-venner ukritisk kan kaste om seg med denne type påstander. 

Israel fortjener bedre venner enn dem de har i Med Israel for fred. De ønsker ikke opplyst debatt, men fremmer hatske omtaler av alle kritikere, noe som utelukkende bidrar til å skyve unna all debatt. En så alvorlig konflikt fortjener et mer seriøst debattnivå. Herved utfordrer jeg MIFF til å endre seg fra debattmessig lavmål til konstruktiv dialog. Er det mulig eller passer det ikke inn i propagandakrigen?

Eirik Faret Sakariassen,

Gruppeleder Stavanger SV