1. mai-tale, Folkets Hus

Gode kamerater, kjære alle sammen!

«De stysste bådane i verden

blei ei gong bygde på Rosenberg

Me så hadde farar på verkstedet

va stolte av det

I aviså sto det at det va Sigval Bergesen d.y. 

så bygde bådane

Men, va det ikkje han far og di?»

I april besøkte SVs nestleder Snorre Valen og jeg han far og di og hu mor og di på Rosenberg. Eller de tillitsvalgte, som vi også kaller dem. Vi besøkte en av de eldste hjørnesteinsbedriftene i Stavangers historie. Rosenberg har ikke bygd skip så lenge jeg har levd, og det skyldes at næringslivet i denne regionen stort sett har dreid seg om olje her i byen de siste tiårene. Det har vært gode år. Men nå er det veldig andre tider.

For to år siden, i 2014, var det opp mot 2000 som fikk jobb gjennom det Rosenberg produserte. Nå, i en kriserammet næring i en kriserammet by, er det under 600 igjen. Hvis ingenting skjer kan de bli ennå færre. Samtidig som dette skjer har regjeringen retorikkonkurranse i hvordan de kan finne andre ord å bruke enn krise. Det blir for dumt. Dette er en krise, og regjeringen må gjøre noe. De kan ikke fortsette å gjemme seg bak ord som «omstilling» og «det grønne skiftet». Kompetanse forsvinner, arbeidsplasser forsvinner og tryggheten forsvinner. Da trengs tøffe politikere med tiltak! Hva er fasiten tre år etter «morna Jens»? Jo, 40 000 flere arbeidsledige. Fra ca. 90 000 ledige i 2013, til over 130 000 nå.

Vi trenger verftsindustrien på veien over i et grønnere næringsliv med bærekraftige arbeidsplasser. Vi trenger ingeniører som kan sørge for utvikling av nye energiløsninger. Og vi trenger en regjering som vil bruke staten aktivt inn i et nytt næringsliv!

Enn så lenge kan vi være nervøse for hva som vil skje. Hvis Erna Solberg og Siv Jensen fortsetter den store bløffen om å bruke krisemilliarder på Sør- og Vestlandet som de ikke bruker, vil det ikke bli bedre – det vil bli verre. Grunnen til at jeg stort sett er politisk optimist er at politikk er menneskeskapt. Vi kan forandre dårlig politikk, vi kan stemme bort dårlige vedtak og vi kan velge vekk politikere som ikke gjør jobben sin!

For hva er historien om Norges næringsmesse suksess? Er det flaks? Er det en lang rekke tilfeldigheter? Absolutt ikke!

Det er historien om sterkt statlig styring, om tøffe politikere som satset, som brukte statlige skattekroner på å subsidiere vannkraft som ikke lønnet seg i begynnelsen, eller oljeleiting som var veldig risikabelt. Vi må gjøre det samme en gang til. Vi må bruke staten aktivt i å bygge opp fornybar industri. Vi må ha en offensiv næringspolitikk, ikke la statlige bedrifter ture fram. Folkevalgte må lede an for grønne arbeidsplasser og nullutslippsnæringsliv!

Jeg er optimist: hvis vi bruker de styrkene staten har. Vi skal skape for å dele. Men vi skal jammen meg dele for å skape også!

Det vakreste med Norge er ikke når du suser gjennom Ryfylke i en båt, en vakker dag i juli.

Det vakreste med Norge er heller ikke når du står midt i Longyearbyen og ser fjellene som ruver rundt deg på alle kanter.

Det vakreste med Norge er heller ikke når du går gatelangs i Skudeneshavn.

Det vakreste med Norge er at forskjellene mellom folk er små.

Men de er økende. De rikeste blir rikere, og de fattigste blir fattigere. Og det skjer ikke tilfeldig. Det skjer fordi Høyre-FrP-regjeringens villede politikk sørger for det.

Endelig har landets millionærer og milliardærer fått seg en interesseregjering som sikrer massive skattekutt til de rikeste, fjerner arveavgift så sosiale forskjeller kan arves og som kutter til de fattigste. Og de kutter fordi de skal motiveres til å få seg jobb. Samtidig gir de landets rikeste mer fordi de skal skape jobber. Det er en pussig analyse: at rike motiveres av å få mer, men de fattige skal motiveres av å få mindre. Forstå det den som kan…

Snorre Valen og jeg besøkte i tillegg Forus transittmottak, i de gamle hovedkvarterslokalene til BP på Forus. Hadde jeg sagt til han for to år siden at vi skulle besøke hjørnesteinsbedriften Rosenberg i krise og Norges største asylmottak i BPs gamle hovedkvarter hadde han ikke trodd meg. Men her har vi altså havnet.

Forus er som vanlig et godt sted å tjene penger. Selv når det er asylmottak og ikke olje som er industrien.

Derfor har jeg foreslått i SVs arbeidsprogramkomite å innføre utbytteforbud på asyldrift. I tillegg fremmet SV en interpellasjon i formannskapet på torsdag, som ber kommunen forberede seg på å drifte både asylmottaket på Forus og det ordinære, desentraliserte mottaket i Stavanger. Dette fikk stor tilslutning, og dette utredes nå av rådmannens stab. Forhåpentligvis kan vi hindre velferdsproffitører og styrke tilbudet asylsøkere får.

Verdens står overfor en dramatisk flyktningesituasjon. Noen kaller det en flyktningekrise. Da er det viktig å understreke en ting: dette er ikke en krise for oss. Dette er en krise for de menneskene som drives på flukt og som reiser mot et Europa og et Norge som låser dørene, stenger portene og hever murene. Det er uanstendig og usolidarisk. Det er ikke det Norge jeg kjenner.

Vi er så heldige å leve i et land mennesker flykter til, og ikke fra. Vi skal ikke ta i mot et ubegrenset antall, men vi har et ansvar for å ta i mot vår andel.

Norge endret seg etter 2013. Det ble sagt i valgkampen at vi fra rødgrønne partier drev med skremselspropaganda. Regjeringen har gjort så mye skremmende at jeg mener vi ikke skremte folk nok. Måten de svekker arbeidsmiljøloven, går til krig mot fagforeninger, privatiserer jernbane og annet viktig og gir landets rikeste mer å rutte med. Det er klassisk høyresidepolitikk. Det endrer Norge – og det er vår jobb å stoppe det!

43 millioner

11 000

499

43 millioner sekunder

11 000 timer

499 dager – til stortingsvalget 2017. Da må vi få et rødgrønt flertall på Stortinget, Jonas Gahr Støre som statsminister og et SV med en sterk hånd på rattet – enten i eller utenfor regjering. Vi har 499  dager på oss – og vi må bare sette i gang!

Jeg begynte med et dikt av Gunnar Roalkvam og jeg vil avslutte med et dikt av Stig Holmås:

«Jeg etterlater mine barn dette diktet 

For at de skal lære å elske vindene, havet, 

Den søte lukten av stor kjærlighet, – og fagforeningene. 

Uten dem hadde vi ingenting. 

Den sultne ser ikke det vakre. 

Den trette orker ikke elske.

 

Jeg etterlater mine barn dette diktet 

For at de skal lære å elske vindene, havet, 

Den søte lukten av stor kjærlighet, – og fagforeningene. 

Uten dem hadde vi ingenting.»

Gratulerer med dagen og ha en flott 1. mai!

One thought on “1. mai-tale, Folkets Hus

  1. Tilbaketråkk: Sakki på søndag: Arbeidernes internasjonale kampdag! | Fellesskap fungerer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s