Har du hørt om «kunnskapssamfunnet»? Det høres veldig flott ut, og noe vi bør strebe mot. Et sted vi vil være.

I praksis er det en floskel, en diger hatt som får plass til alt.

Kan du navnet på et insekt? Kan du strikke? Kan du spikke? Har du gått på skole? Kan du bytte tennplugg på en gressklipper? Kan du bake brød? Har du noen gang lært av noe du gjorde feil? Vet du at du må gå på grønt lys? Kan du slå inn en spiker i en planke?

Svarer du ja på minst én av disse er du i praksis en del av kunnskapssamfunnet. Kan du noe helt annet er du også en del av kunnskapssamfunnet. Kravet for å være med i kunnskapssamfunnet er i praksis at du kan puste. Vi er alle en del av det. Alle kan noe. Ingen kan ingenting.

«Kunnskapssamfunnet» er med andre ord svært inkluderende, som er bra – men dessverre også et ubrukelig og intetsigende begrep. «Fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet» heter det i regjeringserklæringen. That’s it. Ikke noe mer. Ingen forklaring. Det kunne like gjerne vært etterfulgt av et «god jul og godt nyttår»:

Vi tenker derfor mye på hva kunnskapssamfunnet er, og hvordan det kan gjøres bedre. Hvordan kan vi komme fra slapp floskel til reell forandring?

Kunnskapssamfunnet er vanskelig å definere, men vi kjenner den igjen når vi ser den. Her er noen eksempler:

• Når lokomotivførerne streiker i seks uker for å opprettholde kravet om to års utdanning og fagbrev for å kunne kalle seg lokfører, mens regjeringen og Spekter sier nei, så mener jeg at høyresiden og Anne Kari Bratten ikke har skjønt hva kunnskapssamfunnet er for noe. Regjeringen bruker en halv milliard i byråkrati på å omorganisere jernbanen, men vil ikke sette krav om et par års utdanning for å være lokfører. De vil kun ha seks ukers intensivopplæring, slik at nye togselskaper kan banke NSB på pris, nå som regjeringen konkurranseutsetter toglinjene. Dette er en utvikling som går feil vei. SV har derfor foreslått i Stortinget å sette to år som norm.
• Regjeringen har bestemt seg for å fjerne 600 lærerstillinger fra norske ungdomsskoler. Dette er er ikke bare reversering av et utmerket tiltak som kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) innførte, men en svekkelse av kunnskapssamfunnet. Det betyr ikke bare at 600 faglærere mister jobben, men at ungdommene – en lenge forsøkt gruppe i skolesystemet – får mindre læring enn før. Kuttene kommer i de områdene som trenger disse lærerne mest.
• Har du hørt om den såkalte «kompetanseforskriften»? Det var en smart regel som påla selskapene som eier strømnettet i Norge å ha et visst antall personer med teknisk kompetanse på jobb og i beredskap i tilfelle noe skulle oppstå med strømnettet. Dette er en regel som regjeringen fjernet, og blant annet fagforeningen EL og IT har advart mot en slik endring, fordi det betyr at beredskapen – og kunnskap om beredskap – synker.

Spør du oss hva kunnskapssamfunnet er, så har vi et forslag til definisjon: La folk som kan noe, få gjøre jobben sin.

Det var dette som var prinsippet da SV i Stavanger fikk flertall for å erstatte stoppeklokka i eldreomsorgen med en tillitsreform. Nå får ansatte tid til å gjøre mer av det de vil og skal og som brukerne setter pris på, samtidig som de bruker mindre tid på byråkrati.

Likevel ser vi at regjeringen, i sak etter sak, svekker kunnskapssamfunnet – selv om de selv mener at «fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd» visstnok skal ligge der.

Neste gang Erna Solberg nevner «kunnskapssamfunnet», bør hun få beskjed om at en rekke ting hun holder på med tar landet i feil retning.

Solfrid Lerbrekk,

Kandidat til 1. plassen på Rogaland SVs stortingsliste

Eirik Faret Sakariassen

Kommunalråd i Stavanger (SV)