Venstresidas vekkerklokke

Hvis venstresidas mål er å være samlingspunktet for alle de høyverdige velgerne er veien mot bunnen rask å nå.

De siste dagene, etter valget i USA, har mange vært sjokkerte av utfallet. Det de fleste av oss trodde var utenkelig har skjedd: Trump blir USAs 45. president. De neste årene er det lite vi kan gjøre med det, men mye vi kan lære av det.

Noen av de jeg kjenner delte et bilde på Facebook, som viser et kart over Amerika. I de områdene hvor Trump vant står det over halve landet: DUMBFUCKISTAN.

Og det er her jeg mener venstresida må våkne. Vi kan ikke starte debatten om Trumps valgseier med at velgerne hans er dumme rasister. Da har vi tapt fra begynnelsen av. Det er sikkert mange grunner til at folk stemte Trump fremfor Clinton. Noen av de årsakene er at de opplever at de står utenfor resten av samfunnet; at de er lavtlønte eller direkte fattige, uten arbeid eller jobber tre jobber uten tilstrekkelig lønn, at elitene i politikken og på børsene tilraner seg alle godene, mens de selv blir mer fortvilte, fattigere og samtidig latterliggjøres. Og de har ganske rett.

Hva kan vi lære av det her hjemme i Norge? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk si at «Folk som stemmer FrP, de er dumme.» Javel? Er det virkelig slik? Er de egoister og rasister? Noen er sikkert det, men gjelder neppe de fleste.

Mitt overordnede mål er en slagkraftig venstreside, som sammen med fagbevegelse, miljøbevegelse og andre som kjemper for solidaritet og frihet, skal skape et raust samfunn med mindre forskjeller og mindre forurensing. Hvis venstresida oppfattes som arrogante, høymoralske og elitistiske kan vi aldri greie det.

Etter valgnatta var over og resultatet kjent har jeg tenkt mye. Også på hva jeg selv har gjort og sagt tidligere. Det er god grunn til selvransakelse. Det er lett å heve seg over «de andre» og selv hevde man er fanebærer for «det rette». Men det er ikke klokt.

«Basket of deplorables» kalte Hillary Clinton en stor del av Trumps velgere. Den ellers så kloke Svein Egil Omdal skrev i sin siste Fripenn-kommentar følgende: «Disse folkene, de som synes USA var «great» den gang de svarte satt bakerst i bussen, fortjener sannelig ikke vår respekt.» Den bygger opp under to av de påstandene som lager rom for høyrepopulister: velgerne deres er rasister og de fortjener ikke respekt.

Er det virkelig så enkelt? Eller kan det tenkes at årsakene ligger dypere i den amerikanske frustrasjonen?

Omdal fortsetter i samme tralt: «Tirsdagens tragedie har fått mange representanter for den liberale elite til offentlig å piske seg selv for å ha sviktet folket. Denne misforståtte selvkritikken legitimerer den falskeste fortellingen om den amerikanske valgkampen; den hvor Trump er talerør for det egentlige Amerika, forbikjørt og glemt av elitene.»

La oss enes om én ting: At Trump ikke tilhører eliten er bare oppspinn. Han er en milliardær som lever i et gullforgylt palass på Manhattan og kjører i sitt private jetfly med navnet sitt smurt over hele enden. Til tross for dette greide han altså å fremstå som den minst elitære kandidaten. Det blir like hult som når statsråd Sylvi Listhaug på sin blogg går til angrep på «feministeliten». Hun er jo vitterlig selv en del av den norske eliten – og ikke bare en 38 år gammel odelsjente fra Ørskog på Sunnmøre.

Den liberale elitens selvpisking er med andre ord på sin plass. For samtidig som vi kan undres over hvordan Trump greide å vinne, så kan vi jo lure på hvordan Clinton greide å tape. Demokratene stilte med en kandidat som er tett knyttet til Wall Street, som ikke oppgir hvor mye hun har tjent på sine taler, som har hatt ukritisk omgang med sikkerhetsklarert informasjon på mail og som gjorde det partiet og hun kunne for å sabotere Bernie Sanders primærvalgkamp.

Det handler om ulikhet og økonomi, om at mange millioner amerikanere lever i fattigdom og vender seg mot den høylytte populisten. Det har skjedd før. Det kan skje igjen. Hvis mediekommentatorer som Omdal i Norge, politisk korrekte venstresidefolk og andre som ellers er liberale skal fronte intoleranse mot folk som dypest sett bare er urolige, redde og forbanna – ja da er jeg ganske sikker på at illiberale, fremmedfiendtlige og populistiske kandidater på ny og på ny vil vinne terreng. Vil vi bidra til det? Eller skal vi gjøre det vi kan for at venstresida tydeligst løfter fanen og sier at vi skal kjempe mest for de som har minst?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s