Tirsdag ble Manifests årskonferanse avholdt på Sentrum scene i Oslo. Årets tema var høyrepopulismen, og dens fremvekst i Amerika og Europa. Her er en oppsummering av hva som ble presentert, og grunnlaget for det jeg innledet om på Stavanger SVs Sosialitisk supperåd onsdag.

Høyrepopulismen

Vi ser høyreekstreme og høyrepopulistiske partier vokse frem flere steder: Dansk Folkeparti, Sverigedemokratene, Front Nasjonal i Frankrike, UKIP i Storbrittania, Geert Wilders PVV i Nederland og vårt eget FrP.

Det er tre trekk som samler høyrepopulistiske partier

•  Etnisk og splittende nasjonalisme
• Autoritære, for strengere straffer og slår ned motstridende stemmer
• Den dominerende konflikten går mellom «folket» og «eliten»

Det er ofte folk utenfor etablerte «elitemiljøer» som slutter opp om disse partiene. I snitt ligger partiene rundt 12-13% i Europa, i Norden ligger disse partiene høyere.

Statsviter Anders Ravik Jupskås oppsummerte FrP i fire fløyer:

• Listahug-fløyen: Kristenkonservativ, mer kvinner, sentrumsorientert økonomisk
• Sandberg-fløyen: Autoritær arbeiderklassevelger
• Jensen-fløyen: Liberalistene. Bare opptatt av økonomi
• Tybring-Gjedde-fløyen: Dypt nasjonalistisk. Veldig kritisk til EU og innvandring.

Mange høyrepopulistiske partier (og velgere) er opptatt av å bevare velferden, men for «våre» borgere. Unnsluntrere, innvandrere og lignende skal ikke få samme rettigheter, må prioritere de som har «bygget landet», sammenlignet med venstresidens mer universelle velferdsordninger.

Ulikhetens vekst i mange land og det europeiske sosialdemokratiets stadige markedsorientering på 90- og 2000-tallet har bidratt til å øke oppfatningen av elitepreg på venstresiden og gitt større rom for høyrepopulisters ønske om å være folkets talerør.

I USA greide republikanernes presidentkandidat Donald Trump å overta Bernie Sanders budskap om å være kritisk til en del internasjonale handelsavtaler, mens det var Demokratene (som skal være USAs venstreside) som forsvarte disse avtalene, som de ofte har hatt ansvar for at har blitt til.

Venstresidens egen dagsorden

Hva slags venstreside kan slå høyrepopulistene?

Høyrepopulistene maler fiendebilder: trygdemisbrukere, godhetstyranner, kriminelle meksikanere, marokkansk avskum. Dette for å peke på noen som kan gis skylda og som skaper avstanden mellom «oss» og «dem». Det er nok av dem som snakker om at «innvandrerne får all slags goder, men politikerne har glemt oss som bygget landet!»

Jeg tror den aller beste måten å demme opp for en voksende høyrepopulisme er å bekjempe arbeidsløshet, ulikhet og sosial urettferdighet.

SV går til valg på å ta kampen for et varmt samfunn. Å kjempe mot ulikhet er trolig den beste medisin mot høyrepopulisme.

Vi må forstå folks frustrasjon og ta den på alvor. Det råder en viss usikkerhet rundt om Marie Antoinette skal ha sagt «Hvis folket ikke har brød, kan de vel bare spise kaker.» Om hun sa det eller ei er ikke relevant. Men det kunne like gjerne vært sagt av ledelsen i Det demokratiske partiet eller enkelte ledende politikere i Europa. Det er en for stor avstand mellom folk og folkevalgte – heldigvis i liten grad i Norge, sammenlignet med større land.

Einar Gerhardsen formulerte dette godt i sin tid: «Ingen skal ha kake før alle har fått brød.» Det kunne vært et godt slagord for en ny, norsk venstrepopulistisk bevegelse som tar kampen mot høyrepopulistene.

Snorre Valen sa det godt at skattepolitikken til venstresida ikke kan være et pauseinnslag mellom Høyre-regjeringers skattekutt. Da får vi velferdsnedbygging i sakte kino. Vi skal sikre profittfri velferd, en kraftig økning av barnetrygden og et nytt skattesystem.

Her kan du se hva programmet besto i >>