Ernas nederlag 

Knut Arild i KrF har bestemt seg: Han velger et liv som ungkar og tilkallings-elsker, framfor fast ekteskap med Erna Solberg.

At KrF nå sier farvel til hele den borgerlige flokken er et stort nederlag for Høyre og Erna. Hun har som kjent bygget sitt politiske prosjekt på et samarbeid med alle de borgerlige partiene, inkludert KrF.

Ikke minst fordi hun nå er i en situasjon hvor hun trenger KrF mer enn noen ganger før: Det finnes ikke noe borgerlig flertall uten KrF. De borgerlige gikk tilbake, blant annet fordi SV gikk så kraftig fram.

Den borgerlige svekkelsen betyr at selv om Venstre og Frp blir enige (og det har de blitt forbausende ofte de siste fire årene) så holder det ikke lenger uten KrF. KrF må til for å nå de magiske 85 mandatene som skal til for å få flertall og dermed stemt gjennom en sak i Stortinget, sammen med Høyre, Venstre og Frp.

Det er lett å forstå Hareide. KrF gikk kraftig tilbake, og stemningen er dårlig. Tilbakegangen kan imidlertid ikke Erna ta skylden for. Det statsministeren derimot bør ta ansvar for, var noe hun ikke gjorde: Å straks irettesette statsråd Sylvi Listhaug når hun på direkten anklaget Hareide for å «sleike imamer oppetter ryggen», og når statsråd Per Sandberg på direkten påsto at KrF «har ønsket seg» kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, terror og krig. Intet mindre.

Erna sine alliansepartnere mister ikke bare oppslutning, de mister tilslutning. De mister engasjementet. De mister troen på seriøsiteten i venneflokken.

Og det siste er Ernas feil.

Valgresultatet viser nå hvor svak Erna Solberg er som statsminister, og hvor feil hennes strategi var da det sto på: Hun passer ikke hele flokken, hun velger å passe på de aller nærmestem nemlig statsrådene.

Det får hun betale for nå. At KrF forlater Høyre er et monument over Erna Solbergs svake evner som statskvinne.

Denne situasjonen er det to ting å si om:

Det første er at jeg håper KrF finner seg til rette i sin nye rolle, og vil bruke den til å stå sammen med de rødgrønne i Stortinget om å si nei til profitt på offentlig velferd, si ja til økt lærertetthet, ja til en innsats for å redusere forskjellene i Norge og, og ja til at Norge støtter FNs atomvåpenforbud. Om KrF sier ja til dette, så er sjansen for å få dette gjennom til stede, fordi den rødgrønne opposisjonen og KrF faktisk har flertall i det nye Stortinget.

Det andre er det svært uelegante trekket av Erna Solberg på NRKs politiske kvarter forrige uke, hvor hun nærmest advarer alle partiene på Stortinget om å ikke samle seg mot regjeringen. Hun snakker om uansvarlighet og truer med kaos. Men etter fire år med rekord i oljepengebruken, og oljefondet tappes raskere enn det fylles så vet vi alle hva dette egentlig dreier seg om:

Det vi egentlig hører er en statsminister i fri panikk, fordi hun ser sitt eget flertallsfundament svikte.

Det kan hun altså takke seg selv for, når hun bevisst velger å la Sylvis usaklige besvergelser og Pers personangrep passere.

Eirik Faret Sakariassen,

sentralstyremedlem (SV)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s