President,

SV har stor tro på et samfunn med små forskjeller og stor tillit mellom folk – et samfunn hvor makt og rikdom er jevnere fordelt. Da trenger vi også et arbeidsliv basert på tillit. Tillit er en av de fremste norske verdiene og verdt å ta vare på. Samfunn med små forskjeller har større tillit, og samfunn med stor tillit er bedre å leve i. Det er bedre når vi stoler på hverandre enn når vi mistror hverandre.

Norge har et høyt sykefravær, det skal vi ta inn over oss, og vi må jobbe for å få ned sykefraværet – ikke fordi fraværet i seg selv er problemet, men fordi det betyr at noen blir syke på jobben. Sykelønn er en ordning alle bidrar til over skatteseddelen, og derfor er det bare rimelig at man skal få litt igjen den dagen man blir syk. Da blir det feil å foreslå kutt i sykelønnsordningen og å innføre karensdager eller aktivitetsplikt for sykmeldte. Vi har ikke noe ønske om at syke mennesker skal gå på jobb.

Muskel- og skjelettlidelser står for 45 pst. av sykmeldingene hos menn og 35 pst. av sykmeldingene hos kvinner. Psykiske lidelser står for henholdsvis 7 pst. og 23 pst. Dette kommer av tunge arbeidsdager med stor fysisk og psykisk påkjenning. Da er det kanskje ikke så rart at vi finner det høyeste sykefraværet i omsorgsyrkene, der det hele tiden er tunge løft og hektiske hverdager.

Mandal kommune tok tak i sitt høye sykefravær, tilrettela arbeidet bedre og fulgte opp ansatte tettere. De hadde rett og slett nye ideer og bedre løsninger for hvordan man kunne få sykefraværet ned: gjennom tillit og tett oppfølging – tillit framfor mistillit.

Frihet burde høre arbeidsdagen til. Altfor få forbinder arbeidsdagen sin med frihet, og for mange er arbeidet deres kontrollert og målstyrt. Dermed blir det bare på fritiden vår vi faktisk er fri, men slik trenger det ikke å være. Større frihet på jobb er mulig. Jeg tror det er bra for helsen at kolleger og ikke minst ledelse stoler på ansatte og deres faglighet. Jeg tror tillit er helsefremmende.

Vi som samfunn har ikke noe ønske om å tvinge syke mennesker til å gå på jobb. Men med tettere oppfølging av arbeidsgiver har tillitsprosjektet fra Mandal vist at man klarer å finne oppgaver som passer for den ansatte, og at de kan komme fortere tilbake i jobb. Det vi har lært fra Egenmelding 365 og Tillitsprosjektet i Mandal, er at når vi innfører utvidet egenmeldingsrett og har tillit til hverandre, finner vi de gode løsningene. Ikke fordi egenmeldingene i seg selv er så revolusjonerende, men da innfører arbeidsgiver tiltak som tettere oppfølging av de ansatte.

Arbeids og sosialministeren sa selv i sitt brev til komiteen at utvidet egenmeldingsrett flytter ansvar for den som er sykmeldt over på arbeidsplassen, og at det kan støtte hovedprinsippet i IA-avtalen. IA-avtalen løper ut i år, noe som gir muligheten til å se på den på nytt, med nye øyne, og ta med oss de positive effektene av forsøksprosjektene med utvidet egenmeldingsrett og tettere oppfølging.

Med dette vil jeg ta opp SVs forslag i denne saken.

Replikkordskifte:

Eirik Faret Sakariassen (SV): Jeg oppfatter signalene fra statsråden som tydelige, og det er rimelig å anta at statsråden vil få flertall for sitt syn i salen her i dag. Men siden regjeringen ikke vil fortsette prosjektet som har ført til tettere oppfølging av sykemeldte arbeidstakere, hvordan skal regjeringen sørge for nettopp en tettere oppfølging av sykemeldte arbeidstakere i framtiden?

Statsråd Anniken Hauglie: Som jeg sa i svaret mitt til forrige replikant, sitter vi nå i startgropen for å reforhandle en eventuell ny IA-avtale. Nåværende IA-avtale går ut ved dette årets utløp. Vi har satt i gang et ganske omfattende arbeid for å se på virkemiddelbruken og hvilken effekt de har. Vi har også begynt å diskutere med partene hvilke delmål som eventuelt skal være en del av en ny avtale, dersom det skal signeres en ny avtale. Vi er opptatt av å se hvilke tiltak som har god effekt på sykefraværsarbeidet. Dagens IA-avtale og virkemidlene – slik de brukes i dag – viser dessverre altfor dårlig effekt. Når det gjelder sykefraværet, er vi ikke i nærheten av å nå målsettingen. Når det gjelder å inkludere dem med nedsatt funksjonsevne, har vi ikke flyttet målsettingen én millimeter. At flere eldre står lengre i jobb, skyldes i all hovedsak pensjonsreformen.

Vi er nødt til å gjøre noe med IA-avtalen dersom vi skal nå målene våre på en bedre måte. 17 år med IA-avtale har ikke gitt de ønskede resultatene.

Eirik Faret Sakariassen (SV): Jeg registrerte det samme som representanten Christoffersen, nemlig utspillene som kom i forkant av og underveis i Høyres landsmøte knyttet til sykelønn. Statsråden svarte nettopp på hva man vil gjøre i denne perioden, men la til noe slikt som at man er nødt til å se på denne typen ordninger i framtiden. Da må jeg spørre statsråden: Hvor lenge er det til framtiden kommer?

Statsråd Anniken Hauglie: Jeg skal ikke forskuttere hva Høyres framtidige politikk på dette området skal være, men det som Høyre er genuint opptatt av, er å sørge for at vi har velferdsordninger som sikrer den enkelte en inntektssikring ved sykefravær eller andre helseutfordringer. Men vi er også opptatt av at velferden vår er bærekraftig, slik at vi sørger for at de som er avhengig av en offentlig inntektssikring, får den, og at vi ikke setter oss i en situasjon hvor vi får så store utgifter framover at vi ikke klarer å være nok for dem som trenger tjenestene våre aller mest.

Jeg har hørt at landsmøtet har stemt ned alle forslagene om kutt i sykelønnsordningen nå. Vi har vært helt tydelig på det. Høyres finanspolitiske talsperson var også tydelig på at eventuelle endringer skal gjøres i samarbeid med arbeidslivets parter. I 2010 sa partene ja til en endret sykelønnsfinansiering fra arbeidsgiversiden. Den gangen var det ikke mulig å få til på grunn av tekniske utfordringer i Nav.